Får tid til å trene seg god

– Endelig tar NFF et steg vekk fra Harry Potter-ledelse, basert på overtro fremfor kunnskap, hevder ledelsesekspert Jan Ketil Arnulf fra BI.

Per Matthias Høgmo har nemlig fått carte blanche til å bruke god tid på å reise det norske fotballandslaget opp fra bølgedalen det har befunnet seg i. Mer enn noen annen landslagstrener har han fått tid, ro og rom til å bygge en ny kultur rundt landslaget, et annerledes støtteapparat og til å utvikle en ny og ambisiøs spillestil. Diktlesing, lifemastering og mental trening har blitt naturlige deler av våre beste menns hverdag. Kreativitet, kompetansebygging, ferdighetsmestring og prestasjonsutvikling er de moderne ny-ordene de skal forholde seg til.

Høgmo signaliserte fra dag én at han skulle ta Norge gjennom en læringsprosess som ville ta tid. Han lovte også resultater, i form av mer underholdende fotball. Etter 14 kamper med vekslende prestasjoner har det bare vært forsiktig murring å spore. De mange tapene har prellet av både landslagsspillerne og Høgmo. Som det naturligste i verden sier de at det ikke er noen krise dersom Norge ikke kommer til EM i Frankrike i 2016. Kilder tett på landslaget påstår at EM-kvalifiseringen kan ofres for et langsiktig arbeid med å få Norge tilbake i verdenstoppen. Først skal det bygges, deretter kommer resultatene.

Dessuten ga seier i de to siste EM-kvalifiseringskampene – mot Malta og Bulgaria – Høgmo og landslaget fred fra de sterkeste kritikerne, og enda mer ro til å bygge videre på "sitt opplegg".

Kulturbygging

Årsaken til at Høgmo har sluppet unna mas og jag etter resultater, er at NFF nå har tatt innover seg at det tar tid å bygge en ny kultur rundt landslaget, mener førsteamanuensis ved BI, Jan Ketil Arnulf, som blant annet har forsket på fotball og ledelse. Han mener det er lett å forstå at Fotballforbundet gir Høgmo tid.

– Det konstante resultatjaget og de hyppige trenerskiftene i Europa har vært preget av at fotballklubber og landslag både drives og ledes på en usunn måte, sier han.

Arnulf viser til fotballforskning fra Nederland, Tyskland, Italia og England, som bekrefter at det han betegner som Harry Potter-ledelse – basert på overtro, og ikke reell styringsinformasjon – har vært gjeldende praksis.

Han påpeker at det å investere i fotball også innebærer å gi ledelsen tid til å bygge en ny kultur, dersom det er behov for det.

Den europeiske forskningen avdekker at man ikke har grunnlag for å vurdere en treners innvirkning på et fotballag før det har gått minst én sesong. Antakeligvis trengs det mer tid enn dette. Derfor er Arnulf overbevist om at NFF nå investerer i et fornuftlig arbeid, som Høgmo har lagt opp til. Han mener at forbundet endelig har forstått at han ikke er en trollmann, og at Høgmos prosessuelle tilnærming til prestasjoner har vunnet frem som ledelsesfilosofi.

– Resultatfokus er vel og bra, men en daglig resultatholdning kan være direkte skadelig. Det viktigste er at man er opptatt av hvordan man kommer seg til målet. Konstant resultatorientering virker hypnotiserende, men det er prosessen man må fokusere på. Det er den som tar deg til resultatene, utdyper han.

Mindre resultatorientering i idretten

Det jobbes etterrettelig i norsk idrett med å dempe resultatfokuset hos norske idrettsutøvere. Selv om det kan høres rart ut, handler mye av arbeidet i norsk idrett om å dreie utøvernes fokus vekk fra resultater og mot prosess, forteller Arnulf. Fokus nummer én er oppgavene som skal løses i løpet av prosessen.

Han trekker paralleller med de gamle polfarerne, der Roald Amundsen hadde et annet fokus enn sine konkurrenter.

– Forskning viser at Amundsen var spesielt prosessorientert. Han brukte god tid på å sette seg inn i ting, og prøvde ut ulike alternativer i prosessen mot å lykkes. I tillegg unngikk han mas og jag, og fokuserte heller på det han kunne gjøre noe med, sier Arnulf.

Han forteller at det ikke er enkelt for fotballedere å legge vekk resultatfokuset. Medier og publikum kan være både engasjerte og utålmodige. Trenerne kan oppleves som feige, dersom de ikke fokuserer direkte på resultatet når de snakker i mediene.

Arnulf håper at ledelsesforskning vil føre til at både fotballklubber og landslag vil forstå forskjellen mellom det han kaller overtro og reell ledelse og samspill.

– Det kreves modenhet og stabilitet. I tillegg må det etableres en sunn satsing på breddeidrett. Den er det lett å ødelegge med et evig resultatfokus. Det finnes foreldre der ute, med forferdelige ambisjoner på vegne av barna sine, påpeker han.

Må samle kompetanse

Arnulf har tall som viser at resultatorienteringen ikke bør overstige 50 prosent av ledernes fokus. Både Høgmo, og hans forgjenger Drillo, er analytiske ledere med solid teoretisk kunnskap. Dette må det bli mer av i norsk fotball, dersom Norge skal kunne spise kirsebær med de store, mener Arnulf.

– Høgmo har jobbet med doktorgrad i fotball, og er faglig kompetent, akkurat som Drillo. I dag eksisterer det ikke noen oppsamling av kompetanse i norsk fotball. Fotballen er fortsatt dominert av trenere og ledere, som i praksis er tidligere fotballspillere som ikke orker å løpe mer. Høgmo representerer økt profesjonalisering i fotballen, hevder han.

Han mener også Høgmos bruk av Lifemastering-teknikker og mental trening er et forsøk på å fylle lederbegrepene med innhold.

– Det er etter min mening et heltemodig forsøk på å fylle begrepene med innhold, uavhengig av om jeg tror dette har en effekt eller ikke. Det viktigste er at Høgmo tror på det, og at spillerne er motiverte for å bruke virkemidlene for å bli bedre, sier han.

– Må få god tid

Ledelses- og etikkekspert Jørn Bue Olsen mener ledere i svært resultatorienterte bransjer trenger ekstra god tid til å gjennomføre kulturendring. Han påpeker at NFF gjør rett i å gi Høgmo god tid. Bare ved å få tid til å sette sitt system, sine ideer og støtteapparatets arbeid ut i praksis vil han kunne ta landslaget til et nytt nivå. Han påpeker at Drillo gjorde det samme med suksess.

– Høgmo har fått aksept for å endre kulturen. Neste steg er hvordan han skal ta det videre. Det som er spennende er at denne aksepten går på tvers av europeisk fotballedelseskultur. På mange måter er dette naturstridig, hevder Bue Olsen.

I Europa er det vanlig å forlange resultater umiddelbart, og i land som England er den eksisterende fotballkulturen ekstremt kostnadskrevende, siden trenere sparkes over en lav sko.

Jørn Bue Olsen synes beslutningen om å gi Høgmo tid vitner om en økende grad av modenhet i norsk fotballkultur. Høgmo har dessuten planer og ideer om hva som må gjøres i breddeidretten og om hva barn må gjøre for utvikle seg som fotballspillere.

– Dette er et vanskelig tema i Norge, men nå har vi fått opp to store talenter, som Martin Ødegaard og Mads Møller Dæhli. Problemet er at andre land har drøssevis med slike talenter. Prosjektet til Høgmo er egentlig naturstridig, når vi ser hva vi kjemper mot, sier han.

Han tror ikke det er mulig å bli nummer to i verden igjen, slik vi var på rankinglista under Drillo.

– Trenger minst to år

Spørsmålet er hvor lang tid Høgmo får til å endre kulturen, og til å utvikle landslaget sportslig. Etter en stund må landslagstreneren stikke fingeren i jorda og se hva han har å rutte med, siden vi er et lite land med få fotballspillere.

– Høgmo trenger i hvert fall et par år til å gjennomføre arbeidet han har startet på. Han virker som den rette mannen for jobben, og har vist tidligere at han er en vinner i sin rolle, sier Bue Olsen.

Han påpeker at det virker som Høgmos prosjekt er forstått og akseptert blant spillerne. Høgmo kan ikke spille kampen for dem. Spillernes uttalelser som hva som er viktig vitner om at de erkjenner at arbeidet kommer til å ta tid. Interessegruppene, media og supportere har også stagget seg, og erkjenner at det må øves over tid for å bli god.

– Dette er jo ideer som er utviklet i toppidretten – fokus på arbeidsoppgaver, trene på det vi skal bli gode på og mengdetrening, som med hell også kan brukes i næringslivet. Lederprogrammet Fra ord til handling med de gamle trenerne Dag Kaas, Johan Kaggestad og Hans Trygve Kristiansen har tatt konsekvensen av dette, sier han.