Ledelse
Frivillig ledelse: Fra tid til penger
Den økonomiske krisen Europa har opplevd gjør at behovet for kompetanse om ledelse i frivillig sektor øker, ifølge Institutt for samfunnsforskning.
Med en omfattende prosjektskisse vant Institutt for samfunnsforskning frem i konkurransen om å få lede et større EU-prosjekt om frivillig sektor og sosioøkonomisk utvikling i Europa, skriver instituttet på sine hjemmesider.
– For å utnytte ressursene i frivillig sektor best mulig trenger vi en bedre forståelse av blant annet hvilken funksjon sektoren har allerede, hvilken effekt eller påvirkning den har på ulike samfunnsområder og eventuelle barrierer mot at ressursene utnyttes til det fulle. Alt dette er elementer vi vil se på, sier forskningsleder Bernard Enjolras.
Samarbeider med andre institusjoner
Enjolras leder forskningsprosjektet Third Sector Impact, som inngår i EUs syvende rammeprogram (FP7) i samfunnsvitenskap og humaniora (SSH). Dette gjennomføres i samarbeid med 13 andre forskningsinstitusjoner i Europa, blant annet The Johns Hopkins University i Italia, og skal gå over tre år.
– At Institutt for samfunnsforskning har fått i oppdrag å lede prosjektet, viser at vi evner å hevde oss i konkurranse også internasjonalt. Prosjektet gir oss mulighet til både å videreutvikle vår kompetanse på feltet og knytte viktige nettverk til forskningsinstitusjoner og frivillig sektor i Europa, sier Enjolras.
Pengemakta rår så langt
Ukeavisen Ledelse har tidligere påpekt at jo mer velstående Norge blir, jo mer preger klasse og penger frivilligheten. Vi får stadig flere filantroper, men vi jobber mindre frivillig og er aktive medlemmer i færre organisasjoner. Den frivillige innsatsen dreies fra tid til penger.
De med god inntekt og høy status jobber mest frivillig. Samtidig er de store, frivillige organisasjonene i ferd med å bli mindre avhengig av medlemskontingenter og store medlemsbaser og mer avhengig av pengesterke givere og legater.
Norge blir også mer filantropisk, ifølge Institutt for samfunnsforskning: – Den frivillige innsatsen dreies fra tid til penger. Det ser ut til at det norske organisasjonssamfunnet tar opp i seg trekk fra en angloamerikansk filantropitradisjon, konkluderte forsker Dag Wollebæk ved Institutt for Samfunnsforskning i rapporten «Frivillighet i Norge», som oppsummerer fem års forskning på denne sektoren.
Folkebegegelsesmodellen
Den «norske modellen» på feltet er folkebevegelsesmodellen – med store organisasjoner, mange medlemmer, store årsmøter og bred sosial mobilisering. Disse er i dag på hell, samtidig som forskerne og organisasjonene ser en økning i pengegaver til frivilligheten, flere passive medlemskap og ad-hoc-organisasjoner og aksjoner, fremfor aktive medlemmer i brede medlemsorganisasjoner.
