Samfunn

Myskja ønsker debatt om spaserstokk-ressurser

Regjeringen ønsker å nedlegge Den kulturelle spaserstokken, som i fjor fordelte 29,7 millioner kroner på 321 kommuner. Frp mener at sang og musikk kan utføres av de ansatte. Lege og musikkterapeut Audun Myskja stiller seg spørrende til hvilken effekt ordningen har hatt.

Publisert Sist oppdatert

– Det må være lov å stille spørsmål ved om ordningen har fungert optimalt, sier Audun Myskja, som er en internasjonalt anerkjent forsker omkring musikk som hjelpemiddel i eldreomsorgen. I sin forskning har han funnet ut at musikk kan påvirke både stemningshormoner og immunforsvar som igjen gir bedre livskvalitet for eldre, herunder færre tilfeller av depresjon, alzheimer, schizofreni og demens.

I sin doktorgrad skriver han blant annet: «For at musikk skal kunne brukes som støttebehandling, trenger vi å skape systematiske rammer som gjør det mulig å måle virkning og videreutvikle musikkbaserte metoder.»

– Alle mine studier viser at de mest utsatte gruppene trenger tiltak som er tilpasset deres funksjonsnivå. Jeg kan ikke uttale meg med sikkerhet hvordan Den kulturelle spaserstokken har fungert i de enkelte sammenhenger, men generelt mener jeg at det er viktig at kulturtilbud koordineres og integreres i institusjonens og lokalsamfunnets behov. Når vi tar i bruk ressursene til ansatte, pårørende, frivillige og setter inn fagutdannede musikkterapeuter og bruker musikere etter klare kriterier og evalueringsmetoder, får vi sterke resultater over tid, sier han.

Dr. Myskja vil nå ha en debatt om hvor hvordan musikk i pleie og omsorg utnyttes best mulig.

– Den kulturelle sparestokken har fått store overføringer, og vi må tenke gjennom hvordan vi best kan formidle kulturell stimulering til de som trenger det mest. Vi trenger systematisk kartlegging av behovene til brukergruppen, sier han.

Kjos: – På tide å gå videre

Leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, Fremskrittpartiets Kari Kjønaas Kjos, mener det nå er på tid å gå videre i jobben med å gjøre sykehjemmene bedre. Hun mener at sang og musikk er en del av stell og pleie av eldre, som kan blir utført av de ansatte.

Den kulturelle spaserstokken ble etablert som nasjonal ordning i 2007 for å gi eldre mennesker et profesjonelt kulturtilbud etter oppskrift av Den kulturelle skolesekken. Ordningen er en felles satsing mellom Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, hvor Kulturdepartementet har forvaltningsansvaret. Av Norges 428 kommuner var det 321 kommuner, eller 75 prosent, som fikk tildelt støtte i 2013. Beløpene varierer fra 5000 kroner opp til 800.000 til Oslo kommune.

Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) i Kulturdepartementet understreker at Krafttak for sang og Sang i eldreomsorgen ikke skal erstatte Den kulturelle spaserstokken.

– Det skal supplere de tiltakene som Helse- og omsorgsdepartementet nå vil utvikle og gjennomføre dels i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for kultur og helse, sier han til Aftenposten.

Frivillighetskonsulent i Bærum kommune, Harald Waugh, mener Den kulturelle spaserstokken har bidratt til å sikre at deres eldre institusjonsbeboere har fått et utvidet kulturtilbud, ved at midlene fra staten har vært øremerket dette formålet.

– Hvis kommunene i Norge nå selv skal finne midler i eksisterende budsjetter, er jeg redd for at dette kan bli en utfordring i forhold til allerede vanskelige økonomiske prioriteringer i kommunene. Dette tilbudet bidrar til et positivt innhold, glede og opplevelser i hverdagen til våre beboere, og er et viktig stimulus også for det sosiale livet på institusjonene våre. De som har opplevd og vært til stede ved disse arrangementene, og sett hva det gjør med publikum, skjønner viktigheten av dette. Jeg forstår godt at det vekker et stort engasjement hos folk at man ønsker å kutte dette tilbudet fra statens side, sier han.

Musiker og tidligere Tramteatermedlem Anders Rogg, som har holdt mange konserter for eldre og i 10 år var ansatt som musikkterapeut ved Vålerenga sykehjem i Oslo, går enda lenger.

– Dette er bakstreversk høyrepolitikk på sitt verste. De holder det de lover, men så har jo jeg heller aldri vært Høyremann. – Man snakker om eldreomsorg, og foreslår dette kuttet. Dersom de tror tilbudet kan utføres av de ansatte, mener jeg de ikke verdsetter kulturarbeid, sier han.

Pensjonistforbundet mener ordningen har vært en suksesshistorie fra dag én og vil nå ta saken til Stortinget.

Powered by Labrador CMS