Alle mot Tsipras

Hellas har gjentatte ganger fått beskjed om at tiden er ute og de har fått siste tilbud. Fredag konstaterte Alexis Tsipras at de tilbudene Hellas hadde fått ikke ble bedre og bedre, slik representanter fra kreditorene hevdet. Fredag tok han EU, Det internasjonale Pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken på ordet. På spørsmålet «ja eller nei», svarte han «nei». Han ville ikke ta ansvaret for å lede landet videre på de betingelser han hadde oppnådd etter frem måneder med nær sagt daglige drøftelser for å Hellas ut av gjeldskrisen. Han konstaterte at han ikke hadde lykkes med å gjennomføre det programmet han hadde gått til valg på. Han kunne valgt å gå av som statsminister, men han har fortsatt bred støtte hos et flertall av folket. De mener ingen kan ivareta interessene til Hellas bedre enn Tsipras.

Mandat

Tsipras har imidlertid ikke fått noe mandat fra velgerne til å føre en politikk som fører til at Hellas må gå ut av euroen. Å forlate euroen og gjeninnføre drakmer, vil bringe blandet inn i en kortvarig krise. Det blir verre før det vil bli bedre. En slik utvikling har ikke Tsipras mandat til å legge opp til. Framfor å skrive ut nyvalg, velger regjeringen og la folket stemme over om de skal godta lånetilbudet fra EU eller ikke. Tsipras og et stort flertall i regjeringen fraråder folket å godta EUs tilbud om lån. Det innebærer enda større kutt i offentlige utgifter og landet vil ha behov for nye lån i 2016. Tsipras mener Hellas må sette foten ned nå. Han er overbevist om at situasjonen for landet blir verre både på kort og lang sikt om de godtar betingelsene EU stiller for å gi nye lån.

I en slik situasjon er det riktig å legge saken fram for folket i en folkeavstemning. Det er ingen ny tanke. Daværende statsminister Andreas Papandreou gikk inn for det samme i 2011. Han hadde de samme problemene som Tsipras med å godta betingelsene for å få lån. EU reagerte så kraftig på at Papandreou ville la folket avgjøre spørsmålet, at det endte med at han måtte trekke seg som statsminister. Overmakten ble for stor.

Lot seg ikke skremme

EU og kreditorene forsøkte samme taktikk lørdag. Da de ble kjent med at regjeringen vill be Nasjonalforsamlingen om å holde en folkeavstemning, ga det beskjed om at det ikke ville være mulig. IMF gjorde det klart at de ikke ville få noen utsettelse på å betale ned avdraget på lånet tirsdag og EU-ledelsen sa det ikke var noe å ha folkeavstemning om, for tilbudet om lån var avvist. Nå fikk Hellas klare seg selv. Det var det som ble formidlet.

Tsipras lot seg ikke skremme. Et solid flertall i Nasjonalforsamlingen vedtok søndag atd et skal holdes folkeavstemning 5 juli. I dag er bankene stengt og det blir innført restriksjoner på hvor mye euro grekere kan ta ut hver dag.

EU forsøker å framstille det som om Hellas er både urimelige, umulige, useriøse og uansvarlige. I følge EU-kommissær Pierre Moscovic var den greske regjeringen bare "noen centimeter" unna å signere en avtale da samtalene brøt sammen. Dette er knapt noen mer enn fri diktning. Han forsøker å fortelle historien om EU som strekker seg så lang, så langt for å hjelpe land i krise. Kreditorenes tilbud kaller Tsipras et «forsøk på å nedverdige et helt folk».

Tsipras og finansminister Yanis Varoufakis har sa ja til å redusere offentlige kostander ytterligere. Viljen til å redusere kostander henger for regjeringen i Hellas sammen med ettergivelse av gjeld. Hellas kan ikke leve med den høye gjelden. Det vil ikke EU høre snakk om. Det er her problemet ligger.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har forsøket seg med diverse diplomatiske utspill. Det sies at han kommer med et nytt utspill klokken 12 mandag. Hvis ikke dette er radikalt bedre enn det kreditorene har kommet opp med tidligere, kan han spare seg.

Hvilke alternativer Hellas har, er ikke godt å si. De fleste milliardene de får fra kreditorene går med til å betale renter og avdrag på den gigantiske gjelden de har. Hvis de ser bort fra gjeld og renter, er situasjonen en annen. Det kan være Russland og Kina kan ha interesse av å bidra med den milliardene Hellas trenger på kort sikt. Spørsmålet er hvilke betingelser det vil være knyttet til en slik finansiell støtte.

Russland neste?

Bare tanken på at Hellas kan finne på å vende til Russland, skaper panikk i USA. Det holdes krisemøter over alt i Europa i dag. Børsene i Europa stuper i frykt for konsekvensene av at Hellas går konkurs.

Hva som vil skje framover, er det ingen som vet. Det Tsipras vil holde fast på er at folket skal få si sin mening. Det er det ikke noe å si på. Når et land er i krise, er det viktig å sørge for demokratisk forankring.

For EU er krisen alt et faktum. EU er gode på kompromisser, men det synes som om kompromissmaskineriet i Brussel har kjørt seg fast. Det er ikke meningen at en land ikke skal klare betale gjelden sin. I tilfellet Hellas har det skjedd. Det var euroen som gjorde det mulig for Hellas å havne i grøfta. Det klare ikke karre seg opp på veien igjen om de skal gjøre som «eurokreditorene» forlanger. Tsipras vil ikke prøve på det en gang.