Bevæpnet politi

Flertallet på Stortinget ønsker ikke at politiet skal bære våpen til vanlig. Det får holde at de har våpen i bilen. Norge er fortsatt truet av terror, sier Politiets sikkerhetstjeneste (PS). Siden november i fjor har politiet derfor hatt lov til å bære våpen til vanlig. Ni måneder med et politi som flertallet av politikerne ikke ønsker seg, har ikke skapt nevneverdige problemer. Folk er blitt vant til å se at politiet bærer pistol, og er ikke blitt mer skjelvne av det. Men det bryter selvsagt med ideen om at politiet er «en av oss» og at symboler som representerer vold og død ikke skal være en del av de hverdagsbilder folk forholder seg til.

I går bestemte justisminister Anders Anundsen (Frp) å forlenge den midlertidige bevæpningen av politiet frem til 20. august. Det skjer på grunnlag av råd fra PST og Politidirektoratet (POD). Anundsen sier han ønsker å drøfte saken med regjeringen før bevæpningen «eventuelt forlenges ytterligere». Derfor forlenges tillatelsen bare med tre uker nå.

Klok strategi

Det er en klok strategi. Siden Stortinget har sagt nei til alminnelig bevæpning, må Anundsen sørge for å få sine beslutninger skikkelig forankret i regjeringen. Regjeringen kommer ganske sikkert til å forlenge bevæpningen så lenge PST opprettholder dagens trusselbilde.

Men dette liker selvsagt ikke de politikerne som er imot bevæpning. Opposisjonen mener at fortsatt bevæpning ikke er en sak for regjeringen alene. Den vil at Stortinget skal drøfte saken.

– Når trusselbildet ikke forandres, kan det virke som om det er den nye normalen. Da må Stortinget diskutere hvordan vi skal forholde oss til det, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Aftenposten.

Når verden er annerledes enn politikerne har forutsatt, er det fornuftig kjøre debatten på nytt.

Venstres Iselin Nybø vil gjerne har vurdert om politi over hele landet behøver å bære våpen og om våpenbæring kan begrenses til spesielt utsatte steder. Det kan det helt sikkert. Terrorister tar seg neppe inn til «dalstroka innafor». Men det er et lite poeng å lage ordninger for unntak fra den alminnelige bevæpningen.

Jenny Klinge fra Senterpartiet vil ha plan for hvordan behovet for bevæpning kan reduseres. Det er heller ikke så enkelt. Egenarten ved terrortrusler er at en ikke vet hvor og når det blir alvor.

SV vedtok i slutten av mai en uttalelse om at rejeringen må understreke at ikke tillatelsene til midlertidig bevæpning blir en snikinnføring av fast bevæpning. Partileder Audun Lysbakken advarer mot forlenget bevæpning. Han sier han ikke har grunnlag for å betvile trusselvurderingen, men mener at den midlertidige bevæpningen har vart for lenge.

Dette henger ikke sammen. Er det en trussel som foreligger, må den møtes med et tiltak. Han liker ikke tiltaket, men heller ikke han kommer opp med alternativer.

Tajik uten alternativ

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik vil ikke bare ha en prinsippdebatt. Hun vil også at Anundsen skal legge fram en plan for nedtrapping.

Det er ikke noe poeng at Anundsen gir seg til å planlegge nedtrapping av bevæpningen hvis trusselen for terrorangrep er den samme.

Tajik vil ha alternativer på bordet, men hun er like fattig på alternativer som de andre politikerne som ber om det. Hun tar til orde for en offentlig utredning slik at vi får mer fakta og kunskap og henter inn internasjonale erfaringer.

Dette er da ikke noe å lage en offentlig utredning rundt. Det handler om ja eller nei til midlertidig bevæpning. Og hvis denne midlertidigheten fortsetter år etter år, er bevæpningen blitt permanent.

Verden er blitt annerledes enn politikerne så for seg, annerledes enn de ønsker den skal være. Norge er ikke lenger er uskyldig, fredfullt land, litt for seg selv oppe i nord. Vi er et mål for terrorister. Det kriminelle miljøet er blitt beinhardt. Politiet ber om å få bære våpen.

Det ser faktisk ut til at den tiden er forbi da vi kan ta sjansen på at politiet kan ha våpenet sitt i bilen. De må ha det på seg for sikkerhets skyld.