Bruker en av tre kulturkroner på idrett

32 prosent av midlene ble brukt på idrett, mens folkebibliotek og kommunale musikk- og kulturskoler hver får 14 prosent av budsjettet. Kommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren i 2014 utgjorde 3,8 prosent av totale netto driftsutgifter i 2014. Dette var rundt samme nivå som året før. Samtidig økte de gjennomsnittlige kulturutgiftene per innbygger med 5 prosent eller 95 kroner, fra 1 921 i 2013 til 2 016 kroner i 2014. Sammenliknet med 2012 og 2011 var økningen på henholdsvis 157 og 225 kroner per innbygger.

Færre går på teater og kunstutstillinger

Det siste Kulturbarometeret, som ble publisert i 2012, viste at 45 prosent i aldersgruppen 9-79 år hadde vært på en forestilling med teater, musikal eller revy i løpet av de siste 12 månedene. I 2008 var denne andelen 53 prosent. Det har også vært en nedgang i andelen som har vært på kunstutstilling, fra 42 prosent i 2008 til 38 prosent i 2012. Andelen som har vært på tros- eller livssynsmøte, har sunket fra 39 prosent til 34 prosent i samme periode. Dette er de største forandringene i kulturbruken de siste fire årene, viser undersøkelsen i 2012.

Kinoen er fortsatt det tilbudet som flest bruker. Kvinner og personer med høy utdanning og høy inntekt er i størst grad kulturbrukere.

Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne

Og ifølge tallene fra SSB er det fortsatt slik at kvinner er mer aktive kulturbrukere enn menn. Kvinner går i større grad på teater, ballett-/danseforestillinger, kunstutstillinger, folkebibliotek og på tros-/livssynsmøter. Menn går derimot atskillig mer på idrettsarrangement. Begge kjønn går i omtrent like stor grad på kino og kulturfestivaler, museer, konserter og opera/operette.

Til tross for en markant større oppmerksomhet om opera og operette etter byggingen av Norges nye nasjonalopera i Bjørvika i Oslo i 2008, med et gjennomgående høyt belegg, er det fortsatt er klart flertall på 62 prosent som aldri har sett en opera- eller operetteforestilling.

Det ble også registrert økende kulturbruk blant eldre. På tross av over 60-års sammenhengende iherdig innsats for å demokratisere kulturtilbudet, er bruken fortsatt svært ulikt fordelt sosialt, hvor folks inntekt og utdanning har stor betydning for bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder i særlig grad kino, teater, opera/operette, ballett/dans, kunstutstillinger og museer. Høy inntekt og høyt kulturforbruk henger også sammen.

I kartleggingen fra SSB kommer det også frem at fylkeskommunene brukte 1,6 milliarder kroner til kultursektoren i 2014. Det utgjorde 1,8 prosent av de totale netto driftsutgiftene til fylkeskommunene. Her gikk 400 millioner kroner til kunstformidling og 390 millioner kroner til museene. Kunstproduksjon fikk med 116 millioner kroner minst av kulturmidlene.