Desperate flyktninger vil nå frem før «døren til Europa» stenger

Ferske tall viser at mer enn 651 000 flyktninger har kommet sjøveien til Europa hittil i år, og rapportene viser at antallet bare fortsetter å stige. Over 3000 har omkommet på havet i forsøket på å nå Europa i år.

Det settes stadige rekorder i antall ankomster. Tirsdag kom det flere til Sverige på en dag enn noen sinne. Og sist uke kom det flere enn noen sinne til Norge. Onsdag denne uken krysset 12 600 grensen til Slovenia. Også det er ny rekord for landet med kun to millioner innbyggere.

– Det som er spesielt er at på denne tiden av året så pleier antall flykninger som kommer til Europa å gå ned. Det nærmer seg vinter. Men vi ikke tegn til noen reduksjon foreløpig, sier Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen.

At krigen i Syria og situasjonen i nabolandene kunne føre til en økt flyktningstrøm til Europa, er UDI-direktør Frode Forfang selvsagt klar over. Det er omfanget, og at det har skjedd så raskt og brått som har tatt europeerne på sengen, mener han.

Spørsmålet mange stiller seg er: Hvorfor akkurat nå?

– Det jeg tror vi ser nå, er at mange flyktninger opplever at det har åpnet seg en dør til Europa, og at de må forte seg å komme innenfor døren før den lukker seg, sier UDI-direktør Forfang.

– Det kan forklare noe av det enorme trykket vi har akkurat nå, mener han.

– Det har jo vært krig i Syria lenge og det er også mange afghanere og irakere som kommer. Jeg tror det eksisterer en opplevelse av at døren til Europa kan lukkes på et tidspunkt, og denne situasjonen gjør det vanskelig for oss å si hva som vil skje fremover i tid.

– Situasjonen er ekstraordinær, og den kan utløse store politiske endringer mange steder i Europa, sier Frode Forfang.

– Asylsøkere fordeler seg veldig ujevnt i Europa og det er ikke alltid opplagt hvilke land som får det største trykket, sier Forfang.

Hvorfor de velger enkelte land fremfor noen, er sammensatt. Noe dreier seg om at de har hørt at de er velkomne der. Andre grunner har med om de har familie eller bekjente i landet fra før eller om det finnes et miljø med landsmenn der fra før, forklarer UDI-sjefen.

Norge kommer ifølge Forfang i en slags mellomposisjon når det gjelder hvor asylsøkerne ønsker seg. Vi ligger etter Sverige og Tyskland på ønskelisten, men foran en del andre land.

Dessuten slipper land som Spania, Portugal, Storbritannia og Frankrike «unna» den flyktningbølgen Europa opplever nå.

– Hvorfor gjør de det? Hvorfor vil de ikke til Frankrike? spør Forfang. – Det er ikke så lett å vurdere, mener UDI-sjefen.

UDI-direktør Frode Forfang tror at det har spredd seg en oppfatning i Syrias nærområder og andre steder om at døren til Europa og et bedre liv er åpnen akkurat nå. Men bare i en viss periode, og at døren snart vil stenges. (Foto: NTB-scanpix).

Verre i nærområdene

Seniorrådgiver Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen ser poenget til Forfang om at mange flyktninger ser en mulighet for å komme til Europa akkurat nå, fordi de frykter at denne muligheten blir mindre ganske snart.

– Den økte tilstrømmingen til Europa kan forklares både med utviklingen i flyktningenes hjemland og nærområder, i tillegg til inntrykket av at det er lettere å komme til Europa nå enn tidligere. Av de som kommer til Europa fra Hellas og Tyrkia nå, er 69 prosent fra Syria. Mange kommer også fra Afghanistan og andre land, og mange av disse opplever nok at det er nå de har muligheten, sier Christophersen.

Han påpeker samtidig at en annen viktig årsak er at levekårene i leirene i Jordan, Libanon og Tyrkia bare blir verre og verre. Blant annet har FN kuttet matrasjonene. Og pengene til den enkelte er i ferd med å ta slutt. Dette gjør også sitt til at desperate syrere legger ut på den lange og farlige veien mot landene nord i Europa.

– Det har vært vanskelig for mennesker som faktisk har krav på beskyttelse å komme til Europa. Men nå har flere funnet en måte å komme hit på. Og da har Europa fått en utfordring som vi mener vi må klare å løse, sier Christophersen.

Vil døren stenges?

En rekke land i Europa opplever en ekstrem situasjon, og enkelte har allerede stengt grensen. Dermed skyves en enda større belastning over på land som slipper flyktningene inn.

– Totalt 507.000 mennesker er kommet til Hellas hittil i år, sier Melissa Fleming, talskvinne for FNs høykommissær for flyktninger til NTB. – Toppen er ennå ikke nådd, frykter hun, og viser til at mange vil forsøke å få ferden til Europa overstått før vinterkulden setter inn.

Men det er ikke bare reisen over Middelhavet som blir farligere om vinteren, det gjør også veien videre i Europa. Rundt 5.000 trekker daglig nordover via Balkan. De møter en rekke flaskehalser underveis. Ulike grensetiltak, sprengt kapasitet og fulle mottak har skapt kaos i flere av landene på veien, skriver NTB.

Etter at Ungarn stengte grensene mot Serbia og Kroatia, prøver mange å ta seg gjennom Slovenia. 12 600 krysset grensen onsdag. Men strømmen er blitt for stor til å håndtere, og slovenerne vil sette inn hæren for å styrke grensekontrollen.

Med stadig nye hindre blir det lange omveier å gå. Mange overnatter ute. Om ikke mange ukene vil iskaldt regn gå over til sludd.

– Vi frykter at grenseendringene fører til større lidelser. Det er en utfordrende humanitær situasjonen i både Serbia, Kroatia og Slovenia på grunn av stengte grenser og dårligere vær, sier Christine Weima Lager i Røde Kors til NTB.

Tidligere år har antallet overfarter over Middelhavet gått ned om vinteren. Men situasjonen i Syria er blitt verre de siste ukene, og den er fortsatt dårlig i flyktningleirene i nabolandene. Det kan få flere til å trosse værforholdene og likevel legge ut på reise.

– Om tallet kommer til å gå ned, er det ingen som klarer å svare på i dag. Til nå har vi sett at det kommer minst like mange. Vi forbereder oss på en vintersesong med en fremdeles stor tilstrømming av mennesker, sier Lager.

Balkan søker lykken

– Det vi kan unngå, er de åpenbart grunnløse asylsøkerne, sier Frode Forfang.

Da tenker han særlig de som kommer fra Balkan – fra Albania og Kosovo. Disse har ikke krav på beskyttelse, men de prøver lykken i andre europeiske land som en del av den flyktningstrømmen som er på vei fra Midtøsten.

– I Tyskland og Sverige er disse blitt et stort problem. Hundretusenvis har kommet til Tyskland og tusenvis til Sverige. Vi har hatt flere hundre, forteller Forfang.

– Vi setter alt inn på å stoppe disse ankomstene. Og de som kommer skal behandles raskt. De må ut umiddelbart. Avslagsprosenten i disse sakene er nær 100. De har ikke krav på beskyttelse og det skaper enorme problemer hvis dette slippes løs. Det tar tid og ressurser fra de andre sakene. Derfor har disse sakene topp prioritet, sier Forfang.

Også Tyskalnd og Sverige vurderer nå å innføre hurtigbehandling med umiddelbar retur for denne gruppen. Det kan redusere trykket noe for disse landene.

Sannsynligheten er stor for at de landene som hittil har vært mest rause med å ta i mot flyktninger snart vil stramme inn. Verken Tyskland eller Sverige vil ha kapasitet til å motta så mange som de gjør særlig mye lenger, og i begge land jobber regjeringen nå på spreng med å legge nye strategier for hvordan de skal håndtere krisen.

I Sverige er regjeringen er blitt enig med opposisjonen om å innføre midlertidig grensekontroll. Midlertidig grensekontroll er allerede blitt innført i Tyskland og Østerrike. Innen Schengenområdet er det mulig for land å innføre grensekontroll i opptil 30 dager.

Svenskene sliter med kapasiteten. Tirsdag kom nesten 1800 asylsøker på en dag. Prognosene for året som helhet økes nærmest daglig. Nå antar svenskene at 190 000 asysøkere vil komme i løpet av 2015. Her hjemme snakkes det om rundt 30 000.

Med EU og Europa som mål. (Foto: Reuters/NTB-scanpix).

Europa har klart det før

Hvis dørene stenges vil tusener av mennesker kastes tilbake i en ekstremt sårbar situasjon eller død, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo, Knut Kjeldstadli. Dersom Europa stenger sine grenser vil vi kunne se hungersnød ved grensene eller oppleve aktiv forfølgelse, mener professoren.

– En historisk parallell her, er hvordan Europa, USA og også andre land stengte jødene ute i andre halvdel av 1930-tallet, sier han.

– En annen utvikling vil være at desperate mennesker tar enda høyere risikoer. En kan bygge gjerder, som i Ungarn eller mellom grensa til Mexico og USA. Men effekten er ikke at folk slutter å komme, bare at de søker enda farligere reiseruter, mener Kjeldstadli.

Erfaringen fra tida etter andre verdenskrig, var jo at flere land klarte de enorme utfordringene med å ta imot flyktningstrømmen, som var langt større enn dagens. Av tysktalende i Russland, Polen og seinere fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland i 1945 dro til sammen 11 millioner. Mellom India og Pakistan (da med dagens Bangladesh) dro i alt 14 millioner, forteller professoren.

– Så kan en si at disse kom til land som hadde samme religion og språk som migrantene. Men husk at det også var i alt ti millioner såkalte «displaced persons», som levde utenfor opphavslandet, og som hadde blitt revet opp fra sine hjem og deportert under krigen, sier Kjeldstadli.

Svært mange av disse hadde ikke noe fedreland å vende tilbake til. De ble tatt opp i andre europeiske land. En liknende erfaring, dog i en langt mindre skala, gir de 12 500 bosnierne som kom til Norge mellom 1992 og 1995. De har en annen religion enn det norske flertallet, og samtidig er de blitt godt integrert i det norske samfunnet, påpeker han.

– Konklusjonen er vel at det vil være store oppgaver og mange vansker knyttet til store flyktningtall, men at verden har evnet å håndtere enda større utfordringer før, sier professor Knut Kjeldstadli.