Drillo: – Jeg fikk sparken

I den ti sider lange saken i fotballmagasinet Josimar, som er på vei ut til abonnentene, forteller Drillo sin versjon av det som skjedde da han gikk av som landslagssjef.

Det mangler ikke på sprengstoff fra fotballprofessoren. Han peker på både brudd på arbeidsmiljøloven og manglende mandat i styret, samt en feig ledelse som ikke tør stå inne for sine beslutninger offentlig, i redsel for å bli avslørt.

«Det er to viktige grunner til at Hallén og Siem ikke kunne si at de ga meg sparken. For det første så hadde de ikke mandat fra styret til å gjøre det, og for det andre, og sannsynligvis det viktigste, i det øyeblikk de innrømmet det, innrømmet de samtidig at de har brutt arbeidsmiljøloven. Loven har strenge formkrav til hvordan man skal gå fram når et arbeidsforhold skal opphøre. Du skal varsles på forhånd om hva møtet skal dreie seg om, og du skal få mulighet til å ta med deg en advokat. Jeg hadde ikke fått noen signaler på – verken fra Kjetil Siem eller Yngve Hallén – om at det var misnøye med jobben jeg hadde gjort», skriver Drillo, ifølge VG.

Forbundet hadde presentert en løsning der de informerte om at forbundet hadde blitt enige med Drillo om at han trakk seg fra stillingen. Denne versjonen opprettholdt de, selv etter at Drillo hadde dementert dette. Det skriver Drillo i Josimar at han syntes var både frekt og arrogant:

– I et intervju fra Slovenia svarte Siem følgende på spørsmålet om jeg fikk sparken: «Nei, Drillo har ikke fått sparken selv om han I DAG sier at han fikk det.» Underforstått, Drillo gikk først med på å trekke seg, og har i etterkant funnet på at han fikk sparken. Hvorfor ville de ellers ha et hastemøte? Dette var så frekt og arrogant at jeg ikke kunne finne meg i det», sier Drillo til VG.

Både Kjetil Siem og Yngve Hallén sier til avisen at de opprettholder sin versjon og at de ikke ønsker å gi ytterligere kommentarer om saken.

Drillo forteller at saken har plaget ham lenge, men at han med dette anser seg som ferdig med den.