Ensomme høyskoler frykter å bli ribbet

Universitet- og høyskolesektoren har lagt frem sine forslag til hvordan de vil slå seg sammen. Og svaret er at mange av de små høyskolene slår seg sammen med universitetene. De høyskolene som ikke har funnet en passende fusjonspartner står igjen ensomme og frykter for at fagmiljøene deres vil smuldre opp. For ulvene kretser rundt de svakeste.

Høgskolen i Lillehammer er blant de få som står igjen alene. Høyskolen gjør det gjennomgående godt på Kunnskapsdepartementets kvalitetsindikatorer, både søkertall, rekruttering og forskerpublisering ligger i det øvre skiktet blant høyskolene i Norge. Men Lillehammer har kun 5000 studenter.

– Det er uvisst om det vil være nok for departementet. I utgangspunktet er det er høyt tall, men hvis alle de andre kommer opp i 10 000 studenter, er vi kanskje for små, sier rektor Bente Ohnstad til Dagens Perspektiv.

Hun synes prosessen rundt fusjonsplanene har vært til å leve med. Det som nå gjør situasjonen så vanskelig, er at NTNUs vedtak har endret landskapet fullstending.

I høst kom ideen om å opprette et eget kunstuniversitet med utgangspunkt i kunstskolene i Oslo-regionen. Nylig ble også Høgskolen i Lillehammers juvel, filmskolen som anses som et fremragende fagmiljø i verdensklasse, nevnt som en mulig del av et Kunstuniversitet. Det vil ikke Ohnstad gå med på.

– Filmskolen har det fint hos oss, og vi vil ikke gi den fra oss. Tvert imot ønsker vi å integrere den i andre deler av utdanningen her, sier hun.

Det som gjør det ekstra kritisk for høyskolene i Lillehammer og Hedmark, er at begge rektorene nå går av etter endt åremål. Samtidig går man fra valgte rektorer til rekruterte. For tiden jobber rekrutteringsbyråer med å finne Ohnstads erstatter.

Annendivisjon

Bergen-rektor Ole-Gunnar Søgnen frykter at store høyskoler sitter igjen med svarteper i «annendivisjon».

Han frykter at høyskolene skal forsvinne fra kartet.

– Det såkalte høyskoleoppdraget vil smuldre opp, sier han til Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen til Dagens Næringsliv.

Søgnen jobber for at Høyskolen i Bergen skal kunne bli universitet, men siden 2013 har det vært en stans i antallet høyskoler som tillates universitetsstatus.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (H) uttalte den gang at regjeringen ikke ville tillate nye universiteter før deres bekymring for om høyskolene jobber for bedre kvalitet i utdanning var besvart. Det er den altså fortsatt ikke.

Søgnen mener høyskolene taper internasjonale samarbeidsmuligheter ved å måtte kalle seg «university college».

Kunnskapsdepartementet lover ingenting, men viser til den kommende stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning. Den er ventet å komme rett før Påske.

– Det kan være at man går fra midlertidig frys av antall universiteter til permafrost – eller en opptining med endrede kriterier for opprykk, sier Haugstad til DN.

Han er mindre bekymret for høyskoleoppdraget.

– Vi tenker at høyskoleoppdraget ikke forsvinner. Det som i dag særtegner en god høyskole kontra et godt universitet er at de jobber tett med næringsliv og utvikling, heller enn forskning. Det blir ikke mindre viktig fremover. Store fusjonerte universiteter som Universitetet i Tromsø, og det vi ser konturene av på NTNU, vil også ha høyskoleoppdraget langt fremme i sin portefølje, sier Haugstad til DN.

Høgskolen i Molde står også på bar bakke. Etter at NTNU åpnet for å slå seg sammen med Høgskolen i Ålesund, er det et åpent spørsmål hva som skjer med Høgskolene i Volda og Molde. Kunnskapsdepartementet har gjort det klart at disse to skolene er for små, også selv om de skulle slå seg sammen.

– Vi gikk inn for en felles høyskole i fylket, hvis vi ikke fikk beholde dagens struktur. Nå begynner vi fra scratch, sier rektor Hallgeir Gammelsæter til Tidens Krav, uten å gi noen sterk antydning til hvor høyskolen kan komme til å rette seg.

Han er ikke fornøyd med måten departementet og statsråden har kjørt prosessen.

– De har vært utålmodige, og lite villige til å rigge konstruksjoner. Det foreligger heller ingen analyser eller konsekvensutredninger for omstruktureringen, og da skjer dette på et tynt grunnlag, sier han til Tiden Krav.

Venstres utdanningspolitiske talsperson, Iselin Nybø, har uttrykt at Venstre ikke ønsker å støtte fusjoner som blir tvunget igjennom.