Etter 22. juli: Lederen avgjør­ende for ansattes ­psykiske helse

Klokken 15.25 den 22. juli 2011 smalt bomben i regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Av totalt 3500 som var ansatt i departementene var rundt 400 på jobb da det bomben med 950 kilo sprengstoff gikk av.

Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gående et stort forskningsprosjekt i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) om hvordan ansatte i departementene har opplevd tiden etter terrorangrepet. NKVTS har undersøkt hvordan de ansatte opplever hverdagen 10 måneder etter angrepet. Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse.

Lederstøtte er avgjørende

I en fersk forskningsartikkel i tidsskriftet Plos One journal viser forskerne Marianne Skogbrott Birkeland, Morten Birkeland Nielsen, Stein Knardahl og Trond Heir en tydelig sammenheng mellom graden av opplevd lederstøtte og omfanget av psykiske plager i etterkant av angrepet for den enkelte ansatte.

– Det viser seg at faktorer i arbeidsmiljøet, og da spesielt støtte fra nærmeste leder, har betydning for hvordan de ansatte har det etter en katastrofe som 22. juli, sier forsker og artikkelforfatter Marianne Skogbrott Birkeland ved NKVTS.

Av de 1800 departementsansatte som har deltatt i undersøkelsen sier et flertall at de relativt ofte opplevde å få støtte fra lederen sin, men 10-15 prosent oppga at de sjelden har opplevd å få støtte. Dette tallet varierer noe fra departement til departement.

I seg selv er disse resultatene som ventet ved slike undersøkelser.

Det som er interessant ved NKVTS studie er at det er en signifikant sammenheng mellom lederens rolle og de ansatte psykiske helse etter terrorangrepet: De som føler at de får støtte av sin nærmeste leder har også opplevd mindre psykiske plager i etterkant av terroren enn de som rapporterer om lite støtte fra sjefen.

1 av 4 fikk psykiske plager

NKVTS har tidligere rapportert at 24 prosent av de som var tilstede under bombeangrepet – en av fire ansatte – slet med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 10 måneder etter terrorangrepet.

– Det vår undersøkelse viser er at de som opplevde et positivt arbeidsmiljø og mye støtte fra leder også opplevde mindre grad av ­psykiske plager som for eksempel å føle seg engstelig, matt, anspent, nedtrykt eller ha søvnproblemer. Samtidig er det slik at de som ikke erfarte at arbeidsmiljøet og lederen var støttende opplevde mer av disse plagene, sier Skogbrott Birkeland.

Undersøkelsen blant de ansatte i departementet etter 22. juli omfatter om lag 1800 respondenter. 207 av de som har deltatt i undersøkelsen var til stede i bygningen da det smalt. 1763 var på ferie eller gått hjem fra jobb.

Andre studier har vist at en av de faktorene som har størst betydning for psykiske plager etter en slik hendelse er det å ha vært i direkte nærhet til selve hendelsen.

Dette kommer også tydelig fram i NKVTS sine studier.

– Blant de som var på jobb, var det 24 prosent som hadde en posttraumatisk stresslidelse, mens det blant ansatte som ikke var på jobb kun var fire prosent, og det var uavhengig av hvor nær de hadde vært arbeidsplassen, sier Marianne Skogbrott Birkeland.

– Men det mest overraskende er at betydningen av støtte fra leder ser ut til å være like stor som betydningen av å ha vært i bygningene da bombeangrepet skjedde, fremhever hun.

God ledelse gir bedre helse

Lederens rolle er helt avgjørende for hvordan den enkelte ansatte kommer seg igjennom kriser – også når det gjelder så gjennomgripende kriser som et terrorangrep.

Ifølge Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress kan det bety at ledere som er flinke til gi informasjon om hva som skjer, som klarer å skape forutsigbarhet og som er flinke til å ta vare på sine ansatte etter for eksempel terror, ulykker eller bare generelt når folk opplever vanskelige ting i livene sine, kan bidra positivt til de ansattes psykiske helse.

– De fleste klarer seg fint også etter en krise, men ledere bør sørge for å fange opp dem som ikke gjør det, og tilby dem støtte og hjelp. Det kan være avgjørende for ansattes psykiske helse, mener Skogbrott Birkeland ved NKVTS.

Kvinner mer utsatt

Forskningen Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har foretatt etter bombeangrepet viser også at kvinner ser ut til å ha dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle posttraumatisk stresslidelse som menn, mens det var mindre blant dem som hadde ledende stillinger eller særlig høy utdannelse.

Forskerne fant ikke noe som tydet på at alder og sivilstatus hadde noen innvirkning på utvikling av posttraumatisk stresslidelse.

Hvorfor flere kvinner enn menn utvikler posttraumatisk stresslidelse, kan ikke forskerne svare på. Mulige hypoteser går ut på at det er kjønnsforskjeller i måter traumatiske hendelser oppfattes på og også hvordan psykisk uro blir kommunisert.

At ledere har mindre tegn til posttraumatisk stress enn andre ansatte mener forskerne ved NKVTS kan bunne i at ledere i større grad har tilgang til informasjon. Det gjør at ledere lettere skaffer seg overblikk over situasjonen i etterkant av hendelsen, noe som gir en følelse av kontroll som igjen kan virke som en buffer mot posttraumatisk stresslidelse.

Det finnes svært lite forskning på hvordan store traumatiske hendelser virker inn på arbeidsmiljøet – verken fra Norge eller internasjonalt. Det er gjort en del forskning på profesjonelle beredskapsmiljøer – som politi, forsvar og ambulansepersonell – men lite på sivilt ansatte. Derfor har prosjektet ved Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress interesse langt utenfor Norges grenser.

NKVTS forskningsprosjekt vil fortsette ennå en stund. De skal også undersøke hvordan de ansattes arbeidsmiljø og psykiske helse har utviklet seg over lengre tidsrom som to og tre år etter angrepet.

«Støtte fra nærmeste leder, har betydning for hvordan de ansatte har det etter en katastrofe som 22. juli»
Forsker Marianne Skogbrott Birkeland, NKVTS