EU-dom kan demme opp for sosial dumping

I følge EU/EØS-nytt er det en dom i den såkalte RegioPost-saken i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Den saksøkte var Stadt Landau in der Pfalz, altså delstatsregjeringen, som satte ut anbud på postombæring. I anbudsreglene stod det at kontraktsvinneren måtte forplikte seg til å betale alle sine ansatte en minstelønn på 8,70 euro i timen. Eventuelle underleverandører måtte også overholde samme forpliktelser. Dette kunne ikke saksøkeren, RegioPost GmbH & Co KG i Ludwigshafen, en kommersiell postombærer, godta og tok saken til en tysk domstol. Grunnlaget var at de mener en slik klausul er i strid med EU-retten, siden det ikke stilles tilsvarende krav om minstelønn i kontrakter som inngås mellom private. Tyskland hadde på den tiden ikke innført obligatorisk minstelønn på postmarkedet.

Nå har EU-domstolen slått ast at EUs lovgivning ikke er til hinder for at man har en prosedyre for tildeling av offentlige kontrakter, som stenger ute de som nekter å betale minstelønn. EU mener loven er i tråd med utstasjoneringsdirektivet, samtidig som den omtaler forskjellen mellom denne dommen og tidligere dommer, blant annet Laval-dommen.

Fafo-østforum skriver at saken handler om et latvisk firma som fikk oppdraget med å bygge en skole i Vaxholm utenfor Stockholm i 2004. Det latviske firmaet nektet å signere den avtalen som svensk fagbevegelse krevde, under henvisning til at de hadde signert en tariffavtale i hjemlandet. Dette førte til en blokade fra det svenske Byggnadsarbetarförbundet. Saken endte i den svenske arbeidsdomstolen, som ba EU-domstolen om råd, fordi dette dreide seg om regelverket for det indre markedet. Laval mente at de svenske fagforbundenes aksjoner var i strid med EUs regler om fri flyt av tjenester. EU-domstolen mente at Byggnadsarbetarförbundets krav var for omfattende i henhold til EU-retten. EUs utstasjoneringsdirektiv, som skal beskytte arbeidstakere på tjenesteoppdrag i andre land, var også tolket på feil måte i svensk rett. Dommen ble ansett som et angrep på det svenske arbeidslivssystemet og ble gjenstand for stor diskusjon.

Den norske regjeringen hadde skriftlig innlegg i EU-domstolen. Det samme hadde den danske regjeringen, som mener saken har vært prinsipiell. Den er viktig for det danske arbeidsmarked, siden den handler om medlemslandenes rett til å regulere og fastsette lønn.

På dagsorden

Diskusjon om avlønning innenfor rammene av Den nordiske modellen har vært på dagsorden i de nordiske fagforeningene jevnlig de senere årene ettersom fri flyt av kapital, arbeidskraft og varer har satt den harmoniserte lønnsmodellen under press, ved at utenlandske arbeidstakere, som sjåfører på helt andre lønnsbetingelser, kan underby sine nordiske kolleger.

De nordiske fagbevegelsen frykter på sin side at innføringen av en eventuell minstelønn vil kunne harmonisere lønnsnivået nedover. De ønsker derfor at en minstelønn sikres gjennom andre mekanismer.

Norge har ingen lovfestet minstelønn, men allmenngjorte tariffavtaler innen spesifikke arbeidsområder. Det er ett av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Et snitt av den avtalte, tariffestede minstelønnen innenfor fagene bygg og anlegg, marin/skipsindustri, renhold og fiskeri gitt en timelønn på ca. 170 kroner timen, det vil si nesten dobbelt så mye som den høyeste minstelønnen i Euro-området.

I Fafo-rapporten «Lovfestet minstelønn – Norden og Europa» fra 2012 står det blant annet at den frie flyten av arbeidskraft mellom landene fører til lavlønnskonkurranse og sosial dumping, omfanget av deltid og midlertidige arbeidskontrakter øker, mens omfanget av fagorganiserte og tariffavtaledekning synker.

Mange av medlemmene i den nordiske sammenslutningen FTF sier i en undersøkelse at de er positive overfor den norske modellen med allmenngjøring. Samtidig ser lønnsmottakere i mange andre EU-land på lovbestemt minstelønn som et vern mot sosial dumping og urimelige vilkår på arbeidsmarkedet.

EU har de senere årene diskutert innføringen av minstelønn, hvor det er store lønnsforskjeller i EU fra land til land, fra Luxembourgs 11,1 euro per time (NOK 95 kroner) til Bulgarias ene euro per arbeidstime. Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt til å lovfeste minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være. Det siste året har imidlertid debatten om en felles europeisk minstelønn blusset opp på ny.

23 av totalt 28 EU-land har lovfestet minstelønn, hvor satsene ligger på om lag 30 til 50 prosent av landenes gjennomsnittslønn. Bare tre land i EU – Italia, Danmark og Sverige – har ikke lovfestet minstelønn. Utenfor EU er det Island, Norge og Sveits som ikke har innført dette.

Som et ledd i arbeidet mot sosial dumping av lønningene i transportsektoren, innførte Norge fra 1. juli allmenngjøring av sjåførenes tariffavtale innen turbilsektoren i Norge. Transportarbeiderforbundet, som er tilsluttet LO, tror denne allmenngjøringen gi både samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske fordeler i tillegg til at man får redusert den sosiale dumpingen i bransjen.