EU vil utvide opprinnelsesmerking

Denne typen opprinnelsesmerking har frem til nå vært begrenset til kjente landsbruksprodukter som Bordeauxviner, Champagne, Sherry, skinker som Prosciutto di Parma og Pata negra, en hel rekke oster som Parmesanost og Manchego. EU innførte geografiske opprinnelesemerking og beskyttelse for viner allerede i 1970 og spritholdige produkter i 1989, hetvin i 1991 og andre landbruksprodukter og næringsmidler i 1992.

Store verdier

Ordningene har gitt en omfattende og ensartet beskyttelse i hele EU for beskyttede navn på produkter som omfattes av bare én søknadsprosessen. Ved utgangen av april 2014 var det registrert 336 brennevinsmerker,1.577 viner og 1,184 mat og landbruksrelaterte produkter som hadde denne opprinnelsesmerkingen. Og det er snakk om store verdier. I følge tall fra EU var salgsverdien for disse geografiske betegnelsene i 2010 54.3 milliarder Euro, inkludert 11,5 milliarder i eksportinntekter (15% av den industrielle eksporten av mat og drikke i EU).

Europadomstolen har bekreftet at en geografisk opprinnelse er å betrakte som intellektuell eiendomsrett, og følgelig beskyttet av opphavsretten. Med fremveksten av digitale delings og streamingmuligheter særlig innenfor kulturprodukter som musikk, film og til en viss grad litteratur, har opphavsretten blitt kraftig utfordret ved at mange laster ned og deler ulovlig uten at opphavsmannen/kvinnen får sin rettmessige royalty.

Merkeordningen skal hindre ulovlig kopiering og etterligning av produktnavn. Den skal også bidra til økt næringsutvikling og verdiskapning, i tillegg til utvikling av matmangfold og lokal mat med særpreg. I tillegg skal forbrukerne få en pålitelig informasjon om produktenes opprinnelse og særpreg. Hovedformålet er å fremme kvalitet, variasjon og verdi av næringskjeden, bevare tradisjonell kunnskap i sektoren og stimulere til spredning og sysselsetting i distriktene.

Norske spesialiteter

Nylig ble det kjent at tørrfisk fra Lofoten og rakfisk fra Valdres er kommet på denne listen. Men også Eplejuice frå Hardanger, Festsodd fra Trøndelag, Ringerikspotet fra Ringerike, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros er blant de 23 norske matspesialitetene som har søkt om å bli innlemmet i denne ekslusive familien. Det betyr at de får samme juridiske vern som Parmesanost og Champagne, som begge har kjørt rettssaker mot produsenter som har forsøkt å kopiere produktet deres. Amerikanske produsenter av musserende vin, som de kalte for amerikansk champagne, tapte for flere år siden en omfattende og prinsipiell rettssak som franske champagneprodusenter fra Champagne hadde anlagt mot dem. En ekte fransk champagne produsert i Champagne koster i snitt godt over det dobbelte av en standard musserende vin produsert i andre regioner av Frankrike eller land. Dette er ingen kvalitetsvurdering av det enkelte produkt, men en beskyttelse mot at produktet bare kan produseres der. For det finnes samtidig veldig mye champagne av medium kvalitet som er ekstremt overpriset. Produksjonsmetoden til en champagne fra Champagne og en musserende vin er forøvrig helt lik.

Autentiske varer

EU mener at de er rike på slike autentiske ikke-landbruksprodukter, som er basert på tradisjonell kunnskap og produksjonsmetoder, som gjerne er rotfestet i eldgamle sosiale og kulturelle tradisjoner i et bestemt geografisk område. Eksempler på dette er Český křišťál (bøhmisk krystall), skotskrutet stoff fra Skottland, Marmo di Carrara fra Italia eller Meissner Porzellan fra Dresden i Tyskland.

Alle disse produktene er en del av Europas kulturarv og tradisjonelle kunnskap. EU mener at bedre beskyttelse av slik produkter kan være et viktig bidrag til den kulturelle og kreative økonomien, som er et prioritert satsingsområde i EU.

EU-parlamentet mener en EU-ordning for vern av geografisk betegnelser vil være en fordel for å sikre vern utenfor EU innenfor rammen av internasjonale frihandelsavtaler.