Fake it before you make it

«Fake it before you make it», sier vi - og mener noe i nærheten av at du skal «late som om du gjør det, før du gjør det på ordentlig». Utsagnet, som unektelig bedre på engelsk enn på norsk, beskriver et fenomen man i innovasjonsfaget gjerne omtaler som «pretotyping», som innebærer å gjenomføre billige og enkle tester av noen få utvalgte funksjoner av et planlagt produkt.

Et eksempel Bill Fischer ofte bruker handler om utviklingen av «Palmen», et lite elektronisk mirakel som hadde sin storhetstid rundt siste århundreskifte. «Palm» betyr i denne sammenhengen «håndflate». Produktet var en liten datamaskin du kunne legge i handa og betjene med en pinne. Den gangen var en mobiltelefon fortsatt på størrelse med en liten murstein og bare egnet til å snakke i. Funksjoner som adresseliste, kalender og notatblokk kunne du ha i din lille Palm Pilot.

Med en trekloss som modell

Da produktet først ble lanset ble det ingen suksess. En av designerne mente å vite hvorfor. Den var for stor. Designeren fikk en ide om at den burde passe i brystlomen på skjorta. Han kappet til en trebit i riktig størrelse, putten den i lomma sammen med en avbrukket spisepinne, og gikk rundt med den mens han lot som om han brukte den. Trengte han et telefonnummer tok han ut trebiten, kakket litt med pinnen og lot som om han hadde funnet nummeret. Skulle han sjekke en avtale, gjorde han det samme. De stadige små øvelsene fortalte ham at formatet var riktig og at bruken var mulig. Da innholdet var utviklet og maskinen lansert ble den et kjempeprodukt. «Alle» gikk inn i det nye årtusenet med den ferdigutviklede klossen i lomma eller håndveska.

I dag er den forlengst på museum. Palmen døde da mobiltelefonene kunne lages med både adresseliste og kalender, og i dag har vi smarttelefoner med funksjoner en Palm aldri var i nærheten av. Palmen er derfor også et av Bill Fishers mange eksempler på hvor fort teknologi skifter og hvor viktig det er å reagere raskt når man ser konturen av en mulig ide.

Enkle tester kan fungere

Det designeren lærte av eksperimentet med treklossen var at det var mulig å gå rundt med den påtenkte «dingsen» uten at den kom i veien for andre praktiske sider av hverdagen.

Et annet eksempel på at du kan «fake» bruken av en «dings» uten å ha laget den først handler om tale-til-skrift-maskinen. Et elektronikkonsern lurte i sin tid på om kundene deres ville kjøpe en datamaskin som kunne konvertere en talestemme til redigerbar skrift på en skjerm, og bestemte seg for å gjøre et sksperiment.

Noen potensielle kunder ble plassert foran en mikrofon koblet til en datamaskin og en skjerm, med beskjed om å diktere. Etterhvert som de snakket kom teksten opp på skjermen. Alt fungerte som det skulle, men det var ikke fordi teknologien var perfekt. Det var fordi mikrofonledningen gikk inn i et naborom hvor det satt en kjapp sekretær og skrev inn teksten i en datamaskin. Dette visste imidlertid ikke forsøkskaninen som satt og dikterte. Det som foregikk var med andre ord ikke en test av en dyr, nyutviklet teknologi, men en en enkel og billig test av de potensielle kundenes brukeropplevelse.

Anbefaler pretotyping

Både Palmen og talemaskinen er eksempler på hvor viktig det er å vite at man «lager den riktige dingsen» før man satser store mengder av bederiftens penger på å «å lage dingsen riktig».

Og da kan «pretotyping» være et både billig og effektivt virkemiddel, mener innovasjonsprofessor Bill Fischer.