Flyktningekrisen

EU har ingen plan for hvordan de skal møte en situasjon der millioner av flyktninger og asylsøkere forsøker å ta seg inn i Europa. Schengen-samarbeidet knaker i sammenføyningene fordi flere europeiske land ikke godtar det som betegnes som fri innvandring. De vil rett og slett ikke ha så mange flyktninger og asylsøkere som tar seg inn over grensene eller som FN ber landene om å ta imot. Det hjelper ikke at FNs flyktningkonvensjonen av 1951, som landene er forpliktet på, gir mennesker som har et reelt beskyttelsesbehov rett til å få asyl. Opp mot dette settes kravet om at et land har rett til å avgjøre hvem som skal få bosette seg der. Flere og flere land ser ut til å ville ta skjeen i egen hånd og praktisk talt stenge grensene.

Viljen til felles opptreden er så lav at EU ikke klarer å bli enige om hvordan de skal fordele 40 000 kvoteflyktninger en gang. I går appellerte den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier til EU om å finne en modell for hvordan en kan fordele flykninger på de enkelte landene.

Ingen har tatt imot flere flytninger og asylsøkere sett i forhold folketallet enn Sverige. Nå er det en økende motstand i befolkningen mot dagens innvandringspolitikk. Sverigedemokratene forlanger nærmest at grensene skal stenges – og øker de oppslutningen i samme tempo utover høsten og vinteren, vil de bli Sveriges største politiske parti.

800 000 til Tyskland

Tyskland regner med å ta imot 800 000 asylsøkere i år. Dette skaper voldsomme og voldelige protester. Det snakkes nå åpent om frykten for at høyrekreftene igjen skal bli en sterk politisk maktfaktor. Også i Frankrike skaper den stor innvandringen økte spenninger i samfunnet. I Italia og Hellas holder mottaket av flyktninger på å bryte sammen. Serbia og Makedonia som er blitt transittland for titusener av flyktninger på vei til Europa, gir nå beskjed om at de ikke klarer å håndtere situasjonen uten hjelp.

Sylo Taraku har vært generalsekretær i Noas, underdirektør for Dublin-saker i Utlendingsdirektoratet og jobber nå med integrering i LIM-nettverket. Han mener det må tas hensyn til den voksende motstanden mot en ukontrollert innvandring. Han sier til Klassekampen at han er bekymret for at ytre høyre fløy skal få økt politisk makt. Han mener dagens system ikke fungerer tilfredsstillende og at det er fare for at det kan kollapse om ikke noe skjer.

Taraku ser for seg at det opprettes store leiere i FNs regi utenfor Europa og at det her skjer en utsiling. Noen får reise inn i Europa fordi de har et reelt beskyttelsesbehov. Andre har ikke det og har derfor ingen rett til å kunne få bosette seg i Europa.

Om slike gigantleirer vil fungere, er et åpent spørsmål. Andre har tatt til orde for tilsvarende tidligere. Da var det snakk om å lage gigantiske leirer som båtflyktninger kunne bringes tilbake til. Mange av båtflyktningene er ikke asylsøkere, men mennesker som flykter fra fattigdom og elendige leveforhold.

Taraku mener også vi må akseptere at land som vil ta imot flytninger må kunne stille krav til hvilke flytninger de vil ta imot. Han vil akseptere at noen ønsker å prioritere kvinner og barn, andre kristne eller andre minoriteter eller folk med utdannelse.

Han vil møte beinhard kritikk for å åpne for at det er mottakerlandene ønske og behov som skal være avgjørende. Taraku mener det er denne måten en kan få landene til å ta imot flest flyktninger på. Integreringen blir også enklere når man på forhånd har valgt ut de man mener passe best og som det er enklest å integrere.

Mister kontrollen

Vi holder på å miste kontrollen med den stor strømmen av asylsøkere og flytninger som kommer til Europa. Vi vil ikke klare å etablere en «festung Europa». Det er mulig Viktor Orban vil lykkes med å skape et «festung Ungarn». Han er i alle fall i ferd med å bygge et 175 kilometer langt sikkerhetsgjerde for å hindre flyktninger å ta seg inn i landet.

Tyskland har god økonomi og er i stand til å ta imot flere hundre tusen asylsøkere. Men det er stor usikkerhet om hva slags liv de kan regne med. Tyskland har i liten grad behov for den arbeidskraften flytningene utgjør. Resultatet kan derfor bli økt fattigdom, sosiale problemer og at de utvikler seg innvandrerghettoer flere steder. I Frankrike er dette et økende problem.

Hvis ikke EU klarer å komme opp med en samlende løsning, vil flere land forsøke å ta kontroll over innvandringen til eget land. Og sprekker Schengen-samarbeidet, er det ett av de beina EU står på som vakler.