Flytningekvoter i kommunene

For vel en uke siden virket det om Angela Merkel åpnet grensene og ville ta imot alle som ønsket å bosette seg i Tyskland. Fra regjeringshold ble det antydet at de kunne ta imot en halv million hvert år. I går møtte virkeligheten Tyskland. De innførte grensekontroll og stanset togene fra Østerrike. Myndighetene sa dette var et midlertidig tiltak for å få kontroll. Det kan også ses på som et bevis for at Schengen-samarbeidet og Dublin-avtalen er i ferd med å bryte sammen.

Tysklands grensekontroll øker presset på EU-lederne som i dag samles for å finne en vei ut av krisen.

Flyktninger reiser nå gjennom Danmark. Det er ikke et foretrukket land å slå seg ned i. De vil heller til Sverige. Noen foretrekker Norge. De vet at Norge er et av verdene rikeste land og at vi har Europas rauseste velferdsordninger. Det er forståelig at mange vil til Norge.

Erna Solberg sier til Dagbladet i dag at hun regner med det i alle fall vi komme 15 000 flyktninger til Norge i løpet av året, inkludert 3000 av de 8000 kvoteflyktningene Norge har sagt ja til. Det er bare få måneder siden vi hadde en intens diskusjon om vi skulle ta imot 3000, 8000 eller 10 000 kvoteflyktninger. Det er slett ikke umulig at det kommer 50 000 flyktninger til Norge i år og neste år. Det er ti ganger så mange som i dag sitter i mottak og venter på en kommune som vil bosette dem.

Kritiserer H og Ap

Audun Lysbakken, Trine Skei Grande og Knut Arid Hareide går lengst å ville ønske flest mulig flyktninger velkommen til Norge, for å si det på den måten. Hareide kritiserer Erna Solberg og Jonas Gahr Støre for ikke å gi konkrete tall for hvor mange flyktninger som skal få komme til Norge. Å begynne med tall, er å begynne i gal ende. Støre og Solberg har sagt at vi skal vise ansvar og ta vår del. Det får holde. Vi trenger ikke mer politisk talleksersis før situasjonen er mer avklart.

I følge Venstre, KrF og SV er det ikke noe problem om det kommer tusenvis av flytninger til Norge. Det gikk bra med alle bosnierne som kom på begynnelsen av 90-tallet. Det kommende året vil vise at det så visst ikke «går greit» for Norge å ta imot alle flyktninger som vil bosette seg her. Audun Lysbakken er først ute md å ta ansvar. Han innser at vi ikke kan basere oss på frivillighet for å få bosatt sannsynligvis 50 000 flyktninger de i år, i 2016 og 2017. Derfor vil han fordele flyktningene på fylkene og overlate til fylkene å fordele de på de enkelte kommunene.

Geir Toskedal, medlem i Kommunalkomiteen for KrF, sier til Nationen at det er en fremmed tanke for KrF å bruke tvang overfor kommunene. Han mener forslaget fra SV er velment, men stivbeint og minner om at Solveig Horne har klart å bosette flere år enn de rødgrønne.

-Kommunene har skjønt alvoret. Det virker som om det blir en nasjonal dugnad for å bosette flere, sier Toskedal.

Ikke skjønt alvoret

Det viker ikke som om Toskedal har skjønt alvoret i situasjonen. Det er også vanskelig å få tak i hva denne nasjonale dugnaden knyttet til bosetting går ut på. Befolkningen stiller opp for å hjelpe. Givergleden er stor. Men det kommunene er tydelige på, er at de må få økt støtte fra staten om de skal kunne bosette flere.

Det beste er om kommunene frivillig påtar seg på bosette flere flyktninger. Det er et langt bedre utgangspunkt for integrering. Alternativ til tvang er å at staten øker betydelig tilskuddet for å bosette flyktninger, men det vil neppe være tilstrekkelig. Det dårligste alternativet er å ha tusenvis av mennesker boende i mottak år etter år.