Frp-koden er knekt – hva så?

Et av de sikreste utfallene av helgens Ap-landsmøte er at flyktningepolitikken kommer til å bli litt rausere. Det kommer helt sikkert til å bli flertall for å ta inn flere flyktninger fra Syria. Det betyr også at det blir flertall på Stortinget for å øke inntaket av FN-flyktninger fra det krigsherjede landet.

Årsaken er at det i ukene før landsmøtet er skapt en dynamikk for endring. Ap-tillitsvalgte landet rundt liker særdeles dårlig at deres parti beskyldes for å være mer inhumant enn Fremskrittspartiet. Og det var akkurat den beskyldningen som ble fremmet fra flere hold på NRKs TV-debatt forrige torsdag. Jonas Gahr Støre og partiets innvandringspolitiske talsmann Eirik Sivertsen påsto at de også hadde liberalisert politikken, dersom de hadde hatt makt nå, men det var en påstand som ikke sto til troendes.

Stått på krava

Arbeiderpartiet har helt siden 2008 stått beinhardt på sitt krav om å føre en såkalt streng og rettferdig asylpolitikk. Det innebar på et tidspunkt at SV i regjering tok dissens på hele politikkområdet. I de siste ukene har Gahr Støre vist til at de rødgrønne fremmet en stortingsmelding om asylbarn, men han nevner ikke at Ap konsekvent motsatte seg å la denne meldingen føre til forskriftsendringer. Og det er forskriftene utlendingsforvaltningen styres etter.

Lederen for tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, minnet i en kronikk i VG denne torsdagen om årsakene til at Ap har vært så beinharde i asylpolitikken. De skulle demme opp for Frp – eller knekke Frp-koden, som partistrateg Martin Kolberg formulerte det i 2005. Det var den gangen de så at Frp hentet skarer av velgere fra Ap og fagbevegelsen og at overgangene ofte ble begrunnet med partienes ulike holdninger i innvandringspolitikken.

Nå kan det virke som om Fremskrittspartiet er i ferd med å knekke seg selv – både ved at regjeringsdeltagelsen fører til minsket popularitet hos velgerne og ved at samarbeidspartiene tvinger partiet til å være mindre strengt.

Gerhardsen tar i sin kronikk til orde for at Ap-landsmøtet må ta Frps svekkede posisjon til etterretning. Hun mener at partiet nå har større muligheter enn før til å føre en mer human asyl- og innvandringspolitikk. Hun støtter Aps fylkesordfører i Sør-Trøndelag som for en uke siden krevde en nyorientering av politikken. Avisenes ringerunder i forkant av landsmøtet tyder på at Sandvik og Gerhardsen har stor støtte i landsmøtesalen.

Uvanlig lang tid

Jonas Gahr Støre har brukt uvanlig lang tid på å forstå hva som er i ferd med å skje i eget parti. Senest dagen før helgens landsmøte sa han på en pressekonferanse at det ikke er behov for å endre Aps asylpolitikk. Det er mulig han kom på andre tanker da han i NRKs politisk kvarter på åpningsdagen ble kjørt beinhardt på spørsmålet om hva Ap egentlig mener om asylsøkerbarna. Før påske var partiet tydelig i mot en ordning som kunne gi ny prøving av saken til 60 asylsøkerbarn som ble sendt ut i fjor høst. Etter at det ble en avtale mellom regjeringen og samarbeidspartiene, sa Ap plutselig at det var for en slik ordning. Snuoperasjonen ga et inntrykk av at partiet til enhver tid klistrer seg på Frps politikk.

På det klimapolitiske området er det også i ferd med å skje ting som åpenbart har sammenheng med endringer i det politiske landskapet - SVs fall og Miljøpartiet de Grønnes (MdG) vekst. Ap-strategene ser nå at de, selv om de hadde ønsket det, ikke kan satse på en ny rødgrønn regjering. Til det er SVs fremtidsutsikter alt for usikre – i tillegg til at MdG konsekvent nekter å akseptere dagens blokkdeling av politikken.

Konsekvensene er flere. En av dem er at Ap frem mot valget i 2017 må være åpen for flere ulike regjerings- og samarbeidskonstellasjoner, en annen er at standpunktene i klimapolitikken blir mer offensive. Så lenge SV og MdG konkurrerer om de velgerne som synes det bør gjøres mer for å bekjempe klimaendringer, beveger de også Ap i den retningen.

Derfor går partiet nå inn for en klimalov – den blir vedtatt i Stortinget, selv om det i valgkampen for drøyt halvannet år siden bare var MdG som argumenterte sterkt for den. Partiet kommer også til å stemme for å trekke oljefondet ut av selskaper som driver med kullproduksjon.

Men Arbeiderpartiet er ikke Ap om det ikke også ivaretar hensynet til oljenæringen. Hovedkonkurrenten i 2017 blir Høyre, og Ap-strategene vil aldri stille partiet i en slik situasjon at Høyre med troverdighet kan beskylde dem for å undergrave en stor næring.

Høyre skal heller ikke kunne beskylde dem for å være bakstreversk og umoderne. Derfor er partiet i ferd med å posisjonere seg slik at det på noen områder kan være beinhard kritiker av regjeringens strukturreformer, mens det på andre områder vil være støttespiller.

Ikke støtte

I oppkjøringen til landsmøtet er det blitt stadig tydeligere at Ap ikke vil støtte regjeringens forslag til kommunereform. Ap vil kanskje gå litt lenger enn Sp, men hovedregelen vil være at partiet bare støtter de kommunesammenslåingene som er frivillige. Aps programformulering om at det i enkelte tilfeller kan være riktig å bruke tvang, fremheves nå som en ren unntaksparagraf.

Mens Ap vil gå rett i fleisen på kommunalminister Jan Tore Sanner, kommer de til å ta med silkehansker på forskningsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hans forslag til Universitets- og Høyskolereform er på langt nær optimal, men Ap kommer til å støtte hovedtrekkene. Politireformen kan også bli godtatt av Ap – etter en del endringer i Stortinget.

En viss balanse må det være – i hvert fall for et parti som hele tiden ønsker å være nær midten i det politiske landskapet.

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.