Går for Verdensarvstatus på Rjukan og Notodden

Det går fram av en innstilling som Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren har mottatt. Riksantikvaren er et direktorat under Klima- og miljødepartementet, som har hatt ansvaret for de norske søknadene. Verdensarvkomiteen holder sitt møte i Bonn fra den 28.juni til den 8.juli, hvor komiteen tar den endelige beslutningen om hvem som skal tas inn på listen.

ICOMOS, International Council on Monuments and Sites, er den internasjonale ekspertorganisasjonen som på vegne av UNESCO gjør vurderinger av alle kandidatene i forkant. Deres vurdering danner grunnlaget for innstillingen til vedtak.

─ Det er veldig gledelig at UNESCOs innstilling til vedtak er at Hydros industrieventyr på Rjukan og Notodden kommer inn på listen over verdens kulturarv. Nominasjonen er en stor inspirasjon for vernearbeidet. Anleggene på Rjukan og Notodden var industri i verdensklasse, og er en viktig del av Norges nyere kulturarv. Nå blir det spennende å følge med på det endelige vedtaket i Bonn i juli, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Dersom Rjukan og Notodden kommer på Verdensarvlisten tror begge ordførerne at de kan få til reell verdiskapning.

Går nominasjonen gjennom får Norge sitt første nye sted på 10 år. Norge har nå syv steder inne på denne prestisjetunge listen: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Helleristningene i Alta (1980), Bergstaden Røros (1981), Vegaøyan -Vestnorsk fjordlandskap (2004), Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005) og Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005).

UNESCOS Verdensarv, som ble opprettet i 1972, teller nå over 1000 steder, både natur og kulturrelaterte, verden over. Den inneholder noen av verdens mest meste kjente kulturdestinasjoner som Den kinesiske mur, Machu Picchu, Frihetsgudinnen i New York, Påskeøya, Stonehenge, Great Barrier Reef, Taj Mahal, gamlebyen i Praha og Krakow, pyramidene i Giza og Dahshur, Akropolis osv.

De senere årene er stadig flere industrielle kulturminner blitt tatt opp på listen.

Lang prosess

Forberedelsene til nominasjonen av Rjukan-Notodden har vært en langvarig og til dels komplisert prosess, som opprinnelig startet med den såkalte Odda-prosessen, hvor de historiske industribygningene midt i Odda var en del av søknaden, sammen med primært Rjukan. Etter mye amper debatt og betydelig politisk motstand blant annet fra Ap og LO lokalt, droppet Riksantikvaren Odda, og konsentrerte seg om Rjukan –Notodden, som fremstod langt mer samlet og positive til en fredning.

Rjukan-Notodden sees i sammenheng fordi begge byene, som helt eller delvis ble grunnlagt med utgangspunkt i produksjonen av kunstgjødsel, har tydelige industriminner etter produksjonen, som varte helt opp til vår tid. I søknaden til UNESCO-kommisjonen har man vektlagt historien omkring og innovasjonen til industripionerene Kristian Birkeland (1867–1917) og Sam Eyde (1866–1940), grunnleggerne av Norsk Hydro, som skulle bli Norges viktigste internasjonale industrifyrtårn i en årrekke. Birkeland-Eyde-prosessen gjorde det mulig å produsere nitrogendioksid til bruk i gjødsel, bedre kjent som kunstgjødsel. Produksjonen startet ved Notodden Salpeterfabrikker i 1905.

I oppkjøringen til avgjørelsen har Riksantikvaren kjørt gjennom en rekke fredninger, sist nå hele Vemork-anlegget på Rjukan, hvor selve produksjonen foregikk. Fra før har man restaurert de to fergene som gikk i rute med jernbanevogner mellom Tinnoset og Mæl over Tinnsjøen, jernbanestrekningen opp til fabrikken, Vemork gamle kraftstasjon, Krossobanen, Såheim kraftstasjon i fjell og ikke minst Norsk Hydros prominente representasjonsanlegg Admini på Notodden.

Det knyttes også store forventninger til hva Rjukan kan få til i kjølvannet av kjempesuksessen til TV-serien «Kampen om tungtvannet» som ble sendt på NRK tidligere i år og oppnådde rekordstore seertall. Visit Telemark mener effekten fra oppmerksomheten rundt TV-serien og UNESCO i 2015 vil være betydelig, noe de vil benytte for å markedsføre hele fylket.

Industrikultur

Men flere aktører vil nå ha en bit av den turistkakken som kalles industriturisme. Kulturturismen forventes å vokse med 10 til 15 prosent årlig og kulturturisten bruker mer penger enn andre turister.

For utenfor UNESCOS Verdensarvliste har nettverket ERIH, European Route of Industrial Heritage, nå 850 industristeder i 32 land på sin medlemsliste. Nylig ble ni industristeder på Sør-Vestlandet tilknyttet nettverket: Sauda, Tyssedal/Odda, Norheimsund, Dale (Vaksdal), Salhus, Høyanger, Hyllestad, Askvoll (Holmedal og Stongfjorden) og Svelgen i Bremanger. Hensikten er å utvikle turisme med utgangspunkt i industrihistorie og levende industri, og i 2012 hadde de til sammen 6 millioner besøkende.

Målinger gjort i RUHR-området i Tyskland viser at hver person legger igjen rundt 30 euro i forbindelse med et besøk. Til sammen er det her skapt rundt 1.200 nye arbeidsplasser i turistnæringen, i tillegg til de som arbeider på museene.

Næringssjefen Telemark Fylkeskommune er overbevist om at ringvirkningene kan bli store ved å kombinere verdensarv med andre styrker i regionen. Telemark er derfor godt i gang med det regionale utviklingsprosjektet «Salgbare Verdensarvopplevelser» som er et samarbeid mellom Rjukan og Notodden. Målet er at flere opplevelser og overnattinger i hele Telemark er attraktive og tilgjengelige når verdensarvturistene kommer. Visit Telemark mener effekten fra oppmerksomheten rundt TV-serien og UNESCO i 2015 vil være betydelig, noe de vil benytte for å markedsføre hele fylket.

Samtidig er det knyttet mange utfordringer til å skape verdier på grunnlag av kulturminner. En UNESCO-rapport fra 2009 viste at den samlede økonomiske effekten av alle stedene på Verdensarvlisten listen (i 2009) var mellom 0-3 prosent. Men noen skiller seg ut, som Røros i Norge, hvor 100.000 flere overnattinger per år kan tilskrives deres verdensarvstatus. Inntekten fra de besøkende gir et bidrag på syv prosent av total økonomisk aktivitet. Vegaøyan på sin side har nå 30.000 besøkende årlig.

Men for nominasjonen "Vikingarvsteder i Nord-Europa", der Island, Tyskland, Danmark, Norge og Latvia står sammen om en bredt sammensatt såkalt serie-nominasjon, må det sannsynligvis gås flere runder. ICOMOS anbefaler at det må gjøres ytterligere bearbeidelse før den kan skrives inn. I klartekst betyr det at innskrivingen vil ta lenger tid. Det norske bidraget er representert ved Vestfolds skipshauger det vil si Oseberg, Gokstad og Borrehaugene, samt Kvernsteinsbruddene i Hyllestad. Opprinnelig skulle søknaden vært levert i januar 2012 for behandling i Verdensarvkomiteen sommeren 2013.