Gigantisk helsefusjon nådde ikke målet

I 2007 vedtok Stortinget å slå sammen Helse Sør og Helse Øst til Helse Sør-Øst. I vedtaket lå en forventning om at fusjonen skulle gi flere gevinster: bedre sammenheng i behandlingen på tvers av institusjonsgrenser, styrking av økonomien og en effektivisering som ville muliggjøre overføring av helsepersonell fra Oslo-området til andre steder i landet, skriver SINTEF-forskerne Tarald Rohde og Hans Torvatn i en artikkel i forskningsnettstedet Gemini.no.

De to forteller at SINTEF har evaluert resultatene av omstillingsprosessen, og deres konklusjon er at de nevnte virkningene uteble. Når det gjelder ambisjonen om å frigjøre personell i hovedstadsområdet, ble resultatet det motsatte.

Dette er noen av de viktigste funnene i undersøkelsen:

• Forskerne har ikke registrert noen endring i omfanget av og kvaliteten på pasientbehandling målt i forhold til årene før sammenslåingen eller sammenlignet med de andre helseregionene.
• Helse Sør-Øst har oppnådd balanse i økonomien. Men forskerne har ikke påvist noen sammenheng mellom strategi og omstillingsprosess på den ene siden og den økonomiske utviklingen på den andre siden.
• Noen overføring av helsepersonell fra Oslo-området til andre områder av landet har ikke funnet sted. Tvert i mot har hovedstadsområdet netto fått tilført helsestillinger.

Liten betydning for kjernevirksomheten

Helse Sør-Øst mente det var mulig å nå målene i stortingsvedtaket og besluttet å utarbeide en strategi som skulle ligge til grunn for den nødvendige omstillingsprosessen. Strategien forelå i desember 2008.

Som en følge av strategien ble regionen inndelt i sju sykehusområder. Hvert område skal dekke 80–90 prosent av befolkningens behov for sykehustjenester. En endring av grenser som berørte tre av sju foretak ble vedtatt, og Oslosykehusene ble slått sammen til Oslo universitetssykehus (OUS).

Hvilke resultater kan vi se av dette arbeidet fem-seks år etter? spør forskerne.

Svaret, basert på evalueringen, er at den store og sentralt styrte omstillingsprosessen i liten grad har påvirket den daglige kjernevirksomheten til helseinstitusjonene.

En gjennomgang av litteratur om tilsvarende prosesser i andre land, gir i all hovedsak det samme bildet som vi fant, skriver Rohde og Torvatn i Gemini-artikkelen.

Vi ser altså at de store forventningene som Storting og regjering hadde til fusjonen ikke er innfridd. Men vi ser heller ingen tydelige negative utslag av fusjonen, konkluderer forskerne.

På ett punkt har utviklingen gått stikk motsatt vei av det som var intensjonen, heter det i artikkelen.

På forhånd håpet politikerne at fusjonen ville frigjøre personell som kunne kanaliseres til andre deler av landet. For å kunne ta i mot pasienter fra sitt utvidete ansvarsområde, har Ahus økt antall ansatte med ca. 4 500 fra 2010 til 2013, mens OUS bare har redusert sitt antall ansatte med ca. 2 800.

Dermed har hovedstadsområdet fått en netto tilførsel – ikke frigjøring – av sykehuspersonell, fremhever Rohde og Torvatn.

Les hele artikkelen på Gemini.no