Gründerkommunene

Gründeres valg av etableringssted er bestemt av andre forhold enn det som kan påvirkes av de tradisjonelle virkemidlene for næringslivet. Det viser forskning, sier professor Sigmund J. Waagø ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim.

Han fastslår at personer som skal etablere en bedrift, eller flytte bedriften, ser på lokkemidlene fra kommunen – men legger også stor vekt på at det er andre bedrifter der.

Politikernes lokkemidler for å få bedrifter til å etablere seg i deres kommune har tradisjonelt kapitalstøtte, informasjon, rådgivning og oppføring av egnede næringsbygg. Waagå skriver i en forskningsrapport at forutsetningen bak denne tenkningen er at de flytter dit rammebetingelsene er best for å starte egne foretak.

Andre faktorer avgjør

Kommunene lurer seg selv. Forskningen til Waagø viser at iverksetterne legger vekt på personlige forhold som familie, slekt, venner, bolig og lignende når de bestemmer seg for etableringssted. Det vil i praksis si at de etablerer seg der de i utgangspunktet bor og har tilhørighet. Det betyr at kommunene er avhengige av den naturlige tilgangen på iverksettere innenfor regionen.

Waagøs studie viser også at holdninger vedrørende nyetablering dannes tidlig hos potensielle gründere, mens den aktuelle etableringen normalt finner sted i alderen 28-40 år.

Kommunens rolle

I dagens skoleverk er etablererkunnskap og enterprenørskap langt mer integrert enn for få år siden. Gründervirksomhet har blitt både et statlig og et kommunalt ansvar. Staten satser penger på forskning, kompetanseheving hos lærere og flere undervisningstimer, mens kommunene skal få dette til å skje lokalt.

Midler til entreprenørskap er ikke øremerket, og derfor er det ifølge Ungt Entreprenørskap fortsatt store lokale forskjeller på hvordan kommunene utøver sine roller som pådrivere for iverksettingstiltak.

Støtten til ideelle organisasjoner bidrar likevel til at det blir jobbet aktivt mot kommunene. På denne måten får skolene mer kunnskap om etablering, og dette fører til at flere elever både får bedre motivasjon og står sterkere rustet til å starte bedrifter.

Professor Sigmund J. Waagøs konklusjon er at de må etablere næringsetater som ligger på linje med skoleetat, teknisk etat og helse- og sosialetat. Det gir grunnlag for likeverdig samordning av aktiviteter mellom disse etatene, rettet inn mot næringsformål.