Annonse
Kuttkamerater: Utenriksminister Børge Brende og justisminister Anders Anundsen.  Foto: NTB-scanpix. 

Grunnleggende omlegging av norsk bistandspolitikk i løpet av tre uker

Mye tyder på at disponeringene i det såkalte tilleggsnummeret til Statsbudsjettet for 2016  er mer enn krisehåndtering. Flere eksperter mener regjeringen bruker en krise til en ideologisk endring av norsk bistandspolitikk. 

– Omstruktureringen av bistandsbudsjettet virker både ganske dårlig planlagt og som et resultat av at man har kuttet poster man i utgangspunktet ikke har «likt», sier professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull.

Norad i tåka

Ved å omfordele 21 prosent av bistandsbudsjettet i løpet av tre uker, har  regjeringen endret en viktig del av norsk utenrikspolitikk så å si over natten.

Direktoratet for utviklingshjelp, Norad, er ikke tatt med på råd  for regjeringens forslag til kutt i bistandsbudsjettet – verken når det gjelder hvor mye som skal kuttes , hva som skal kuttes eller konsekvensene av kuttene i tilleggsnummeret til statsbudsjettet som omhandler flyktningkrisen.

Det er nokså uvanlig i en budsjettprosess. Vanligvis søker departement og regjering faglige råd om konsekvenser og effekter av hvordan ønskede budsjettendringer vil slå ut.

Man skulle dermed tro at en så omfattende endring av bistandsbudsjettet som den vi har sett med det såkalte tilleggsnummeret til budsjettet, var kvalitetssikret av Norad.

Kommunikasjonsdirektør i Norad, Eva Bratholm, fremholder «at det er regjeringen som utarbeider og legger frem budsjettene».

– Har Norad, som direktorat blitt rådspurt i forbindelse med regjeringens arbeid med tilleggsnummeret?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Bratholm kort.

– Men jeg ber ikke om noen politisk vurdering, bare svar på om Norad har blitt spurt om å gi faglige råd?

– Det har jeg ingen kommentar til. Det kan du sitere meg på, er alt Eva Bratholm vil si i sakens anledning. Heller ingen andre i Norad ønsker å uttale seg ifølge kommunikasjonsdirektøren.

UD bekrefter

Som de fleste direktorater er en av Norads hovedoppgaver å gi faglige råd til departement og regjering.

I Norads instruks, som ble oppdatert så sent som i desember 2013, står det blant annet: «Norad har som hovedoppgave å gi faglige råd på det utviklingspolitiske området til Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene».

Utenriksdepartementet bekrefter i en epost til Dagens Perspektiv at Norad ikke har gitt råd i forbindelse med budsjettarbeidet:

«Utarbeidelse av statsbudsjettet er departementets ansvar. Utenriksdepartementet har nær kontakt med Norad gjennom hele året, men utarbeidelse av forslag til  budsjett er departementets ansvar, og forslaget til budsjett for 2016 er basert på regjeringens politiske prioriteringer», skriver UD.

Med andre ord: Forvaltningens spisseste ekspertise på området har ikke vurdert konsekvensene og effektene av å kutte langsiktig bistand med drøyt 20 prosent.

Slik kuttes det

Det er budsjettposten som omfatter «sivilt samfunn» som får hardest medfart i budsjettforslaget. Posten blir redusert med 66 prosent i regjerings forslag til kutt i bistandsbudsjettet for å finansiere asyltilstrømmingen. Dette vil innebære redusert langsiktig bistand gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner.

«Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes», heter det i budsjettforslaget.

Til sammen brukes 7,3 milliarder kroner av bistandsbudsjettet på 34,2 milliarder på norsk jord i 2016. 

Les mer: Tar 7,3 milliarder fra bistandsbudsjettet: Store kutt til frivillige organisasjoner

Endringene innebærer dermed at 21 prosent av bistandsbudsjettet skal gå til å finansiere flyktninger og asylsøkere på norsk jord.

Det er en mye større andel av hva som har vært vanlig i Norge de siste årene. I det opprinnelige statsbudsjettet hadde regjeringen foreslått å bruke 5,7 prosent av bistandsbudsjettet på «hjemlige tiltak».

Regjeringen viser til at å bruke bistandsbudsjettet på denne måten har vært vanlig i flere år, og at det også gjøres av en rekke andre land. Men å ta en så stor andel av bistandsbudsjettet som regjeringen har forslått nå, er et stort avvik fra tidligere praksis. De siste årene har denne andelen ligget på mellom 4 og 6 prosent. I det opprinnelige statsbudsjettet for 2016 hadde regjeringen foreslått å bruke 5,7 prosent av bistandsbudsjettet på «hjemlige tiltak».

I tilleggsnummeret år vil man altså øke andelen til 21 prosent. 

Et lite tankeeksperiment: Hva om regjeringen velger å øke uttaket fra oljefondet i en tilsvarende størrelsesorden? For eksempel fra 3-4 prosent til 15, 16 prosent. Say no more...

Ser til Sverige

Erna Solberg og Siv Jensen viser til Sverige, Danmark og Nederland som alle bruker omtrent like mye, og mer, av bistandsbudsjettet på samme måte. Innen OECD-land er det praksis å bruke noe fra bistandsbudsjettet på hjemlige tiltak – i alle fall det første året asylsøkere og flyktninger er i landet. Men i flere andre land, blant annet Storbritannia og Tyskland, har ikke omfattende bruk av bistandsmidler på denne måten vært vanlig.

I Sverige har man i år brukt rundt 20 prosent. Og neste år vurderer den svenske regjeringen å bruke opp mot 60 prosent. Men til forskjell fra i Norge er dette forslaget gjenstand for debatt før det vedtas.

Det svenske bistandsdirektoratet SIDA er tatt med på råd, og de advarer i sterke ordelag mot følgende av en slikt dramatisk endring av bistandsbudsjettet.

– Det vil få alvorlige konsekvenser for virksomheter vi støtter, sier generaldirektør Charlotte Petri Gonitzka i det svenske utviklingsdirektoratet SIDA til Bistandsaktuelt.

SIDA frykter ifølge Bistandsaktuelt at de ved eventuelle kutt vil måtte bryte eller reforhandle avtaler med flere hundre organisasjoner. Svensk UD er redd for at dramatiske kutt i den vanlige bistanden vil undergrave Sveriges anseelse internasjonalt og svekke landets kandidatur til FNs sikkerhetsråd.

Les mer: LO: Galskap å kutte i bistand nå

Detaljstyrt hastverk

Fagavisen Bistandsaktuelt skal for øvrig legges ned ifølge regjeringens tilleggsnummer. Så detaljert til verks går regjeringen, at den spesielt nevner kutt i driftsmidler til et fagblad på seks millioner kroner som et konkret tiltak i statsbudsjettet. Det er en bemerkelsesverdig detaljstyring i en hasteprosess, der man skulle tro at fagetatene heller hadde fått beskjed om å kutte med et bestemt antall kroner i driften der de mener det er mest formålstjenlig.

Enkelte hevder at regjeringen har benyttet sjansen til «å rydde opp» i bistandsbudsjettet i dette tilleggsnummeret.

Det er ingen hemmelighet at både Høyre, og kanskje særlig Frp, er mer fan av humanitær bistand og nødhjelp til katastrofer, fremfor den langsiktige bistanden til sivilsamfunn i regi av ulike bistandsorganisasjoner.

Og det er sikkert smart å gå igjennom hvordan man bruker 34 milliarder bistandskroner. At ulike regjeringer har ulike prioritering er heller ikke så rart.

Men spørsmålet er om det er mulig å gjøre dette på en gjennomtenkt måte på så kort tid. Er det mulig å endre innretningen på et helt budsjett så drastisk i løpet av tre uker?

Selv med kun ideologiske begrunnelser, så er det langt fra sikkert om endringen har den effekten regjeringen ønsker seg.

Bistandsaktuelt har snakket med flere erfarne eksperter på området, som mener at dette er hastverksarbeid og tilfeldigheter:

Terje Vigtel, tidligere ambassadør til Zambia og eks-direktør i Norads avdeling for sivilt samfunn, stiller seg undrende til regjeringens prioriteringer for neste års budsjett.

– Det finnes bistand som kan avvikles og det finnes tradisjonelle mottakere av land som kan ta større ansvar selv, sier Terje Vigtel til Bistandsaktuelt.

– Men regjeringens kuttforslag virker helt tilfeldig. Den har ikke benyttet anledningen  til nytenkning og omprioriteringer. Det hadde vært mulig å «få mer for mindre», sier Vigtel. Han mener at kuttet i støtten til sivilt samfunn er uforståelig.

Les hele intervjuet i Bistandsaktuelt.

Norads egen fagdirektør for evaluering, Øyvind Eggen, har på sin private blogg «Innvikling» stilt spørsmål ved manglende faglige begrunnelser for forslagene i tilleggsnummeret.

«…endringsforslagene i tilleggsproposisjonen er ikke begrunnet. Vi vet derfor ikke hva slags beveggrunner UD måtte ha for sine forslag», skriver Eggen på bloggen sin.

Han skriver videre: «På noen områder kan det paradoksalt nok faktisk virke som prioriteringene har skjedd på tvers av faglige råd».

«I mangel av et tydelig faglig grunnlag for prioriteringene kan det være fristende å søke etter hvilke andre kriterier som ligger til grunn», skriver altså en av Norads egne fagdirektører, som understreker at han blogger som privatperson.

Les hele blogginnlegget her.

«Omstruktureringen av bistandsbudsjettet virker både ganske dårlig planlagt og som et resultat av at man har kuttet poster man i utgangspunktet ikke har 'likt'»
Benedicte Bull, professor

Sjelden rask behandling

Statsvitere Dagens Perspektiv har vært i kontakt med hevder at de ikke kjenner til at en tilleggsproposisjon til budsjettet er utarbeidet så raskt, og med så store endringer innen enkelte budsjettområder, som årets tilleggsnummer.

Det vises blant annet til finanskrisen i 2008 og 2009, da daværende regjering gjorde store endringer i revidert nasjonalbudsjett i 2009. Men revidert legges fram på sommeren, og regjeringen hadde dermed mye bedre tid til å møte krisen enn hva vi ser i dag.

Andre forskere er ikke i tvil om at hele tilleggsnummeret er en dårlig skult ideologisk endring. I gårdagens Dagens Næringsliv skriver førsteamanuensis, Morten Jerven  ved Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet følgende.

 «Man kan angripe beslutningen om å ta penger fra bistanden til flyktningtiltak som et kynisk, usolidarisk og umoralsk grep. Og det lukter det også som. Men mest kjenner jeg dunsten av opportunisme i luften. Med dette kuttet stiller regjeringen seg i en lang rekke av politikere som benytter seg av en ekstern krise til å gjøre raske gevinster i interne strider. Kuttet er basert på uredelig argumentasjon», skriver  Jerven.

Kutter det man ikke liker

Professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull,  sier hun ikke kan vite om budsjettprosessen har skjedd uten faglige råd fra direktoratet. 

– Men mitt inntrykk er at den vurderingen er ganske riktig, sier hun.

Bull er sterkt kritisk til hvordan regjeringen har omstrukturert bistandsinnsatsen.

Hun er enig i at man kan ta litt fra bistandsbudsjettet for å finansiere flyktningtiltak her hjemme.

– Men omstruktureringen av bistandsbudsjettet virker både ganske dårlig planlagt og som et resultat av at man har kuttet poster man i utgangspunktet ikke har «likt», sier hun.

– Støtte til sivilsamfunn, støtte til Latin-Amerika og støtte til informasjon, er kuttet bort.

Nedleggelsen av Bistandsaktuelt er ifølge Benedicte Bull dramatisk og kritikkverdig. Det er også veldig overraskende at man har kuttet støtte til fred og forsoning, menneskerettigheter og demokrati som denne regjeringen satte høyt i utgangspunktet, mener Bull.

– Jeg vet ikke nok om prosessen, men det ser helt klart ut som om kvalitetssikringen har vært mangelfull, mener professoren.

– Jeg vet ikke nok om budsjettprosessen, men det ser helt klart ut som om kvalitetssikringen har vært mangelfull, mener professor Benedicte Bull. (Foto: UiO)

Annonse
Annonse