Gullet i fradragene

Du sparer mye på å lære deg reglene om fradrag for næringsdrivende. Økonomi- og skatteekspert, Otto Risanger, sier at det første gründere bør gjøre, er å skaffe seg oversikt over minstekravene.

– De fleste begynner i det små. De må lære seg å føre inntekts- og utgiftsbilag med en gang. Dette kan ikke utsettes, sier han.

En næringsdrivende (utenom primærnæringene) kan ha en fradragseffekt på 48 prosent på kostnadsfradrag som føres i regnskapet, og dermed i næringsoppgaven. Dette er imidlertid avhengig av hvilken personinntekt du har.

– Har du en personinntekt som ligger mellom 420 000 og 682 500 kroner, kan du ha en fradragseffekt på 48 prosent, sier Risanger. Han påpeker at dersom inntekten er høyere, vil fradragseffekten bli på 51 prosent, på grunn av høyere toppskatt for dette nivået. I Finnmark og Nord-Troms er toppskattprosenten lavere.

100 prosent fradrag

Som næringsdrivende er det ingen grunn til at du skal kostnadsføre alt du gjør. Jo mer du kan få dekket av oppdragsgiverne og kunder, jo bedre, hevder Risanger. Han mener det er en fordel om kostnaden går inn i kundens regnskap, i stedet for i ditt.

– Hvis du kjøper for 1000 kroner i materiell, rekvisita og tjenester i forbindelse med et oppdrag, og oppdragsgiveren/kunden etter avtale dekker dette ut fra dine bilag og regninger, er fradragseffekten 100 prosent for deg. Dette gjelder likt for lønnstakere og næringsdrivende. Du får tilbakebetalt dine utlegg, sier han, og eksemplifiserer videre:

– Som næringsdrivende har du en fradragseffekt på maksimalt 39/48/51 prosent. Har du 1000 kroner i fradragsberettigede kostnader, får du redusert skatten med opptil 510 kroner. Utleggene til materiell koster deg altså minst 490 kroner, som du må dekke selv. Dette gjelder hvis du kommer opp i høyeste skatteprosent.

Kjøp av deg selv

Mange gründere kjøper datautstyr privat, men etter hvert blir utstyret hovedsakelig brukt i næringen. Du tjener på å selge dette utstyret til din egen bedrift.

– Datautstyret regnes som driftsmiddel, og kan kostnadsføres eller saldoskrives i regnskapet, sier Risanger. Denne kostnadsføringen reduserer det regnskapsmessige overskuddet i virksomheten. Dermed blir skatten lavere.

Risanger påpeker at du ikke kan sette hvilken verdi du vil på utstyret. To år gammelt datautstyr kan for eksempel ikke føres inn med det beløpet du en gang betalte for det.

– Du må bruke antatt salgsverdi på det tidspunktet utstyret går inn i regnskapet. For datautstyret bruker ligningsmyndighetene en sjablon som sier at verdien er 60 prosent etter ett år, 30 prosent etter to år og 1000 kroner etter tre år, sier han.

Også andre privatinnkjøpte gjenstander som bedriften overtar som driftsmidler kan kostnadsføres i regnskapet. Dette kan være kontorrekvisita, telefoner, inventar, faglitteratur og lignende.

Bil

Driver du enkeltpersonforetak, avgjøres beskatningen av om bilen ligningsmessig er yrkes-/næringsbil eller privatbil. Bilen må vanligvis kjøres over 6000 kilometer årlig i næring for å være yrkes-/næringsbil. Da får du fradrag i næringsregnskapet for alle bilkostnader, inklusiv saldoavskrivning, ifølge Risanger.

Han understreker at du vil bli ilagt en fordelsbeskatning tilsvarende firmabilskatt, eventuelt minus begrensning. Begrensningen består i at en næringsdrivende kan føre som fordel det laveste beløpet av enten ordinær firmabil eller 75 prosent av faktiske bilholdskostnader påplusset et beregnet verditap.

Privatbil gir fradrag i næringsregnskapet med et fast beløp per kilometer i næringsøyemed. Ingen av kostnadene ved bilholdet går til fradrag.

Disponerer du selskapets bil i et ANS eller DA-selskap, beregnes fordel ved privat bruk eller vanlige firmasatser, ifølge Risanger.

– Ved beregningen gjelder også bestemmelsene om begrensning av tilbakeføring for privat bruk, som ikke skal utgjøre mer enn tre firedeler av bilholdskostnadene. I disse kostnadene inkluderes også ti prosent verdiforringelse, legger han til.

Denne fordelen legges til selskapets inntekt, og fordeles på deltakerne, slik selskapet selv besluttet.

– Det naturlige er at fordelen ved bilbruken tildordnes den som har brukt bilen, men selskapet kan foreta en annen fordeling om det ønsker det, sier Risanger.

Drift fra egen bolig

Du kan få fradrag for hjemmekontor eller næringslokale i egen bolig. Ifølge Risanger må denne delen av boligen, som kan være et eller flere rom, kun brukes i inntektgivende virksomhet.

– Kombinert bruk av et rom til arbeidsrom eller stue, faller utenfor reglene, sier han.

Standardfradraget er 1500 kroner for hele året. Dette kan du som regel oppnå uten særlig dokumentasjon.

– Næringsdrivende kan føre kontorhold hjemme til fradrag i sin næringsoppgave, sier Risanger. Han tilføyer at dersom hjemmekontoret bare blir brukt en del av året, skal standardfradraget likevel ikke reduseres.

Hvis du leier en bolig, kan du fordele samlede kostnader til husleie og strøm for boligdelen og hjemmekontoret, fordelt etter areal.

Eksempel:

En leid bolig koster 60 000 kroner i året i husleie og strøm. 30 prosent av boligen er hjemmekontor. Dermed kan 18 000 kroner (30 prosent av årlige 60 000 kroner til husleie/strøm trekkes fra).

Dersom det gjøres bygningsmessige forandringer i en leid bolig av hensyn til virksomheten, kan det være aktuelt å fordele kostnadene til fradrag over ti år, ifølge Risanger. Ved kortere leieavtale kan kostnadene fordeles over gjenværende leietid.

– Hvi du har et utlegg til ombygging på 40 000 kroner, får du et årlig fradrag på 4000 kroner. Ved flytting etter fem år, gis fradrag for de gjenstående 20 000 kronere som det ikke er gitt fradrag for, sier han.

Elektronisk kommunikasjon

Elektroniske kommunikasjonstjenester som kan fradragsføres, er mobiltelefon, bredbåndstilgang, ip-telefoni, fasttelefon og mobil tilgang til datakommunikasjon. Risanger forteller at beskatningen er samordnet når det gjelder hvordan din bruk av telefon, mobil og nettilknytning skal plasseres i årsoppgjøret (EK-regelen, EK = Elektronisk Kommunikasjon).

– Du må ha fradragsført kostnadene i regnskapet ditt, sier han. Reglene gjelder dessuten for næringsdrivende som har elektronisk kommunikasjon i egen bolig, i forbindelse med næringen. De kan i tillegg ha mobiltelefon som brukes utenfor arbeidssted eller arbeidstid.

– Hvis du fører mer enn én av tjenestene til fradrag i regnskapet ditt, blir fordelen fastsatt til inntil 6000 kroner. Har du to mobiltelefoner, regnes dette som to EK-tjenester. Har du bare én EK-tjeneste, blir fordelen fastsatt til maksimalt 4000 kroner, sier Risanger.

Dette vedrører bruk av tjenestene. Risanger påpeker at et eventuelt kjøp, for eksempel av en mobiltelefon, ikke vil påvirke beskatningen av fordel ved elektronisk kommunikasjon.

– Kjøpet går til fradrag på vanlig måte, sier han. Han legger til at kostnader til etablering eller installasjon av en EK-tjeneste, kan føres til fradrag i regnskapet.

Fullt fradrag

Ifølge Risanger fører du alle EK-kostadene til fradrag i regnskapet – fullt ut. Men hvis de elektroniske tjenestene i tillegg brukes privat – eller hvis du har muligheten til det – skal det foretas en avkorting av fradraget. Det betyr at den aktuelle fradragsposten reduseres med det beløpet som regnes som din personlige fordel, sier han.