Annonse

Håper på jubelår i 2016

LEDER: Vi er ennå ikke kommet dit at Statistisk Sentralbyrå leverer tall som viser om det ble mest jubel eller mest gråt i året vi nå går ut av. De mest entusiastiske statistikerne klarer ikke drive det lenger enn til lykkemålinger for hvert enkelt land. På de internasjonale lykkerankingene ligger Norge på topp. Det kan tyde på at det ble mer jubel enn gråt på oss i 2015.

Som enkeltindivider er det betydelig enklere å gjøre opp status. For noen ble det mye gråt i 2015, for andre ble 2015 et jubelår.

Jødisk tradisjon

Forestillingen om et jubelåret har røtter i den jødiske tradisjonen. Det framgår av forskriftene for jubelåret, som en kan lese om i det 25. kapittel i 3. Mosebok:

Poenget var å jevne ut forskjeller og la mennesker få starte på nytt.

Utgangspunktet er sabbaten, den syvende dagen i uken. På den syvende dagen skulle jødene hvile. Slik skulle det være på årsplanen også. De gamle israelittene kunne stå på til krampen tok dem i seks år. Det syvende året skulle de hvile. Syv er et hellig tall. Etter 49 år skulle det komme et jubelår. Det ble også kalt frigivelsesåret. Da skulle alle få muligheten til å vende tilbake til utgangspunktet. De som var bundet skulle bli fri. De som skyldte penger, kunne bli kvitt gjelden sin. I jubelåret ble det ryddet opp for skjevheter. Tapere fikk en ny sjanse. Vinnerne måtte begynne på nytt.

Forestillingen fikk ikke all verdens gjennomslag i praksis. Det ble laget unntak og tilpasninger. Men det lå et tankesett bak som er vesentlig i den jødiske kulturtradisjon: Det vi eier hører dypets sett fellesskapet til. Den som har mye, har også mye som kan deles med andre.

 

«2016 bør bli et år der snakket om skattelettelser legges på hylla. 2016 bør bli år der det settes en stopper for oppsamling av rikdom på stadig færre hender»

 

Det vil alltid være noen som er rike og andre som er fattige. Det kommunistiske likhetsidealet har vist seg ikke å ha livets rett. Historiene har vært oss at et samfunn må bygges på respekt for eiendomsretten. Like berettiget er det å fremholde at samfunnet har både rett og plikt til, ikke å skape likhet, men levelige forhold for sine innbyggere. Det er hensikten med skattesystemet som bygger på prinsippet om at man betaler skatt etter evne.

Europa og USA

Innad i EU er det et økende antall borgere som er henvist til et liv under ulevelige forhold. Fattigdommen brer om seg i både i Hellas, Frankrike og Spania, for å nevne noen land. EU famler i sine bestrebelser på å skape vekst i økonomien. I USA går det bedre. Problemet er at forskjellene øker i et stadig høyere tempo. I USA er det den rikeste prosenten av befolkningen som øker sin formue. Middelklassen skrumper inn. Flere havner blant de fattige. Dette skaper sterke spenninger innad i samfunnet. Landet har skaffet seg noen hundretalls superrike som vet å bruke den økonomiske makten de har. Opphopningen av rikdom truer demokratiet i USA, hvis det da ikke skjer at det blir et demokratisk flertall for gjøre omfattende endringer i skattesystemet.

Globaliseringen har bidratt til å skape vekst i flere utviklingsland. Forskjellen mellom rike land og fattige land er blitt mindre. Det er da noe. Problemet er at flere av de landene som opplever sterk vekst, ikke klarer å løfte befolkningen som helhet ut av fattigdommen. USA-liknende tilstander utvikler seg i land etter land som opplever økonomisk vekst: Landet totalt sett blir rikere, men rikdommen havner på få hender.

Globaliseringen er første og fremst en lykke for de rikeste. Det går for sakte med å la de fattige få glede av globaliseringen. «Økonomisk vekst har ikke redusert ekstrem fattigdom slik vi trodde, sier den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken, Francois Bourguignon, til Klassekampen.

Skatt og kapital

Globaliseringen har også ført til at de store globale selskapene har radert ut mindre bedrifter i land etter land. Det har ført til voksende arbeidsledighet. Samtidig forfektes tanken om at lavere skatter gir økt vekst. Det er for enkelt. Lavere skatter bidrar i like stor grad til å øke ulikhetene i et samfunn.

Vi klarer ikke løse de store fordelingsutfordringene vi står overfor ved å redusere skattene. Politikere burde være opptatt av det motsatte, å øke skattene slik at det offentlige får økte ressurser til skape levelige forhold for sine innbyggere.

Den franske økonomen Thomas Piketty har dokumentert hvordan en lite flokk kapitalister blir stadig rikere. Det er blitt mer lønnsomt å eie kapital enn å arbeide. Det betyr at kapital bør skattes hardere enn i dag. Kapital flyter imidlertid temmelig fritt mellom landene. Derfor må det de skje et samarbeid på tvers av landegrensene.

2016 bør bli et år der snakket om skattelettelser legges på hylla. 2016 bør bli år der det settes en stopper for oppsamling av rikdom på stadig færre hender.

En snev av jubelår for de fattige hadde gjort seg i 2016.

Annonse
Annonse