Publisert: 27. juli 2015 kl 10.24
Oppdatert: 27. juli 2015 kl 10.24
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Hold gigantene i sjakk

Det står i Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil «øke bruken av bilaterale investerings (BITs) der dette er hensiktsmessig». I trår med dette har regjeringen lagt fram et forslag om dette – og sendt det på høring med frist 14. august. Aftenposten kan i dag fortelle om økende uro om hva dette forslaget kan føre til.

Regjeringens nye forslag til investeringsavtaler kan gjøre det mulig for selskaper å saksøke Norge i internasjonale domstoler hvis de mener politikerne fatter vedtak som bryter med forutsetningene for at de startet virksomhet i landet.

Tommelen ned

Liv Signe Navarsete slaktet på forsommeren regjeringens forslag. Nå sier Else-May Botten, som sitter i næringskomiteen for Ap, at de ikke vil godta at regjeringen legger opp til at selskaper kan å gå direkte til erstatningssøksmål i internasjonale tvistedomstoler uten å gå via det nasjonale rettssystemet først. Hennes kollega i Finanskomitèen, Marianne Martinsen (A), vender også tommelen ned for regjeringens opplegg.

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønnes eneste stortingsrepresentant, sier «vi allerede har mange eksempler på at store selskaper gis anledning til å bremse politikk som er fornuftig, rettferdig og fremskrittsvennlig både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv». Han mener slike avtaler er med på å svekke politisk og demokratisk kontroll over internasjonal handel.

NHO mener dette handler om å sikre seg mot vilkårlig myndighetsutøvelse og støtter regjeringens forslag.

Hva Venstre og KrF vil lande på, er ikke klart. Ap ser heller ikke ut til å ville avvise alt regjeringen kommer med i denne saker. De ser at det er behov for å beskytte selskaper som investerer i andre land. Men de vil sikre seg at selskaper ikke kan saksøke en land fordi det innføres avgifter og tiltak som svekker deres lønnsomhet.

Saken fortsetter under annonsen

For at selskaper skal investere i andre land, kreves det forutsigbarhet i rammebetingelsene. Spørsmålet er hvem som skal sikre denne forutsigbarheten. Det naturlige er at det er domstolene i det landet en investerer i. Domstolene dømmer jo ut fra de lovene politikerne vedtar. Det er dette «problemet» en nå vil komme til livs. Og løsningen er at Stortinget skal gi fra seg makt til internasjonale jurister.

Hvis politikerne innfører strenge klimatiltak, øker avgifter eller begrenser muligheter for markedsføring og et internasjonalt selskap mener dette bryter med forutsetningene for at de etablerte seg, skal de kunne bringe saken inn for en internasjonal voldgiftsdomstol.

Multinasjonale selskapene bør styres sterkere, ikke gis sterkere innflytelse.

Det bør det ikke åpnes for. Internasjonale bedrifter bør sidestilles med nasjonale bedrifter. De må alle forholde seg til de vedtak politikerne fatter.

TTIP-forhandlingene

Internasjonale voldgiftsdomstoler står helt sentralt forhandlingene som pågår mellom EU og USA en ny frihandelsavtale (TTIP). Forslaget som regjeringen har lagt fram beredergrunnen for at Norge kan slutte seg til en slik frihandelsavtale.


Det er imidlertid mye motvind og motbakker i TTIP-forhandlingene. Barak Omaba har ikke fått de fullmakter han ønsker seg. Avlyttingsskandalen har skapt et dårligere klima mellom EU og USA. I EU er det en økende skepsis mot samarbeidsprosjekter som betyr at nasjonale myndigheter får svekket innflytelse. Uenigheten i EU om veien videre er større enn på lenge. Internasjonale selskaper er også kommet i miskreditt etter avsløringer om at de lurer seg unna skatt. Det er ille at selskaper som henter ut milliarder fra et land, ikke legger igjen et krone til fellesskapet i form av skatt. Multinasjonale selskapene bør styres sterkere, ikke gis sterkere innflytelse.

Saken fortsetter under annonsen

I det politiske klima som preger Europa nå, vil TTIP vekke motstand. Hvor sterk motstanden vil bli, er det ingen som vet.

I en artikkel i Dagens Næringsliv i mai advarte Joseph E. Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi og professor ved Colombia University, mot TTIP-forhandlingene. Han ser en trussel mot demokrati og rettsvesen. Han frykter at internasjonale bedrifter vil kreve gigantiske erstatninger som vil bremse politikernes vilje og evne til reguleringer innen helse, miljø, sikkerhet og finans. Han nevner som eksempel sigarett produsenten Philip Morris som har saksøkt Uruguay og Australia fordi disse landene krever sigarettpakker med grafiske bilder av konsekvensene av røyking. Dette fører til lavere salg – og Philip Morris vil ha kompensasjon.

De siste tjue årene har ikke Norge inngått denne typen investeringsavtaler fordi politikerne ikke har ønsket å avstå suverenitet til en internasjonal domstol. Dette bør vi holde fast på. Politikerne bør holde og den makten de har og ikke overlate mer makt til jurister i internasjonale voldgiftsdomstoler. De mangler den legitimitet som tvisteløsning i en demokrati bygger på.