Hummerskall og juicevann blir naturplast

Foruten å lage skalldyrkraft for kokker som gidder, kan 250 millioner tonn hummer, krabbe og rekeskall nå omgjøres til en erstatning for tradisjonell plast. Det er det store innholdet av kitin som gjøre dette mulig. Kitin er stoff nært beslektet med cellulose og utgjør hovedbestanddelen i hudskjelettet hos alle typer krepsdyr, som hummer, krabber, kreps, sjøkreps og insekter. Kitinets styrke og motstandsevne gjør det vel egnet som beskyttende panser. Kitinets nanokrystaller gjør dem naturlig resistente mot bakterievekst, som er viktig i næringsmiddelemballasje. Et kosmetikkfirma har nå med støtte fra EU's forskningsprosjekt Horizon utviklet en kitin-basert, gjennomsiktig "plastfilm". Utfordringen nå er å få ned produksjonskostnadene og øke volumet slik at det blir konkurransedyktig.

Et annet prosjekt skal utnytte avløpsvann fra prosesseringsanlegg for fruktjuice til å produsere en helt ny type plastflaske. Plasten, kjent som PHB, er biologisk nedbrytbar og laget naturlig av noen typer av bakterier. I prosjektet mater forskerne bakteriene med det sukkerrike (fruktose) juiceavfallet.

Reduksjon

Et annet avfall som kan benyttes i en resirkuleringsøkonomi er myse, et biprodukt av osteproduksjon. Hvert år blir 50 millioner tonn myse produsert i Europa, hvorav halvparten er ubehandlet. For å bidra til å kutte ned på mengden av whey, som kan være giftige for miljøet, arbeider forskere ned med å utvikle en whey protein-basert plast til bruk i matemballasje. Så langt tyder det på at produktet holder maten friskere lenger. Et oksygentett belegg er vanligvis dyrt å lage.

Nylig gikk EU også ut og signaliserte at de vil forby utdeling av tynne plastposer, som er tynnere enn 50 mikrometer. I 2010 brukte hver EU-innbygger ca. 198 plastposer i året. De tynne forurenser mer enn de tykke. Samme år ble anslagsvis åtte milliarder plastposer søppel i EU. EUs 508 millioner innbyggerne bruker rundt 100 milliarder plastposer i året, hvorav 89 % brukes bare en gang.

I følge WWF består 75 prosent av alt søppel i havet av plastbaserte produkter som poser, emballasje, lightere, tannbørster. Av verdens totale plastproduksjon havner omlagt 10 % i havet. Plast, hvor olje er en viktig bestanddel, har svært lang nedbrytningstid og kan underveis forårsake store skader for både dyreliv og miljø.

Stadig flere forbrukere er også på egen hånd blitt oppmerksomme på den enorme miljøutfordringen plast representer. Bruken av handlenett har øket over hele Den vestlige verden, mens noen ønsker å fjerne en av de største avfallsprodusentene – emballasje – helt. Butikken Original Unverpackt i Berlin tilbyr over 400 varer uten innpakning.

Samtidig mener EU at satsing på såkalt sirkulær økonomi både kan skape vekst og arbeidsplasser og bidra til reduserte miljøutslipp. De har tidligere beregnet av avfallshåndtering kan gi 580.000 euro-jobber ved i innføre strengere direktiver. Sirkulær økonomi omhandler både resirkulering (gjenbruk) av alle typer avfall hvor ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. EU har mål om 60 % resirkulering av all plast innen 2030. For annet avfall som papir er målet 90 % innen 2025, 80 % på emballasje innen 2030 mens husholdsavfall skal resirkuleres med 70 % innen 2030.