Hurtigruten på ny kurs: Mer smakfulle opp­levelser

Når MS Polarlys blir den første av Hurtigrutens 11 skip som går ut av rute i Bergen i januar 2016, starter samtidig den største investeringen i hotelldelen av Hurtigruten noensinne. I 22 dager skal tre skift jobbe på spreng for å gi henne ny innmat. Totalt investeres det godt over 200 millioner kroner i første runde av oppussingen av Hurtigrutes 11 skip langs norskekysten. 2. februar skal hun være klar til å motta gamle og nye gjester.

Helst nye, og gjerne stadig flere av dem, for etter flere magre år med store underskudd, blir alle skipene nå helt nye innvendig. Ut med tunge, cruise-pregede nittitallsmøbler og 20 år gamle romløsninger. Inn med lys – og med stilren interiørdesign med tydelig inspirasjon fra naturen.

Ny smak for en ny tid

Samtidig skal alle fellesarealer på skipene også endres, inklusiv restauranten, resepsjonen, kafé- og bistroområdet og akterdekket. Det blir også et område med ferske bakervarer fra eget bakeri, mens baren flyttes til panoramasalingen. Ute blir det gjort plass til grilling. Det nye interiøret har fått navnet New Arctic Interior, og det skal reflektere kystlandskapet Hurtigruten passerer. Fargene er jordnære fra kysten og havet. Mange av materialene er naturlige, som tre, skifer og lær. Gjestene vil også finne igjen former som bål, bølger og tang.

– Hurtigruten har fornyet seg og tilbyr bærekraftige og naturbaserte opplevelser i verdensklasse. Nå skal vi også tilby ombord-opplevelser av aller ypperste merke. På Hurtigruten skal norske og utenlandske gjester få en ekspedisjonsreise i lekre omgivelser, uansett om de seiler langt eller kort, sier konsernsjef for Hurtigruten, Daniel Skjeldam, som begynte i Hurtigruten høsten 2012, hvor han kom fra Norwegian. På Handelshøyskolen skrev han masteroppgaven «Suksessfaktorer for lavprisflyselskap». Derfor var det kanskje ikke så rart at han etter avlagt eksamen ble en del av start-up teamet til Kjos og de andre pionerene i selskapet. Han ble håndplukket til stillingen som ny «sjefskaptein» i Hurtingruten av majoritetseier Trygve Hegnar.

Både Norwegian og Hurtigruten driver innenfor transport/reiseliv, men der stopper også likheten. For der Norwegians mål er å bli Europas beste lavprisselskap, var noe av det første Skjeldam gjorde som nytilsatt sjef for ett av verdens sterkeste merkevarenavn innenfor internasjonal turisme å rette fokuset mot de riktige passasjerene. De som vil ha noe mer, oppleve noe mer, som krever litt mer og vil vite ganske mye mer. Kort sagt de nye turistene – som også er villige til å betale ganske mye mer for det riktige produktet. Og dit kan ikke Hurtigruten komme om de skal selge seg billig.

«Jeg mener oppriktig at man ikke kan sammenligne oss med de tradisjonelle cruise-aktørene. Vi skal og må være noe helt annet».
Daniel Skjeldam, konsernsjef for Hurtigruten

Ikke som cruise

– Nå har vi fått rigget selskapet for det vi mener det skal være i overskuelig tid fremover. Det har vi kunnet gjøre etter at vi nå går med overskudd etter å ha tapt til sammen halvannen milliard over flere år Vi var helt nødt til å kutte kostnader og øke inntektene. Utviklingen hadde dessuten reist fra oss. Det var mange ting vi trengte å gjøre noe med, sier han. – Og jeg mener oppriktig at man ikke kan sammenligne oss med de tradisjonelle cruise-aktørene. Vi skal og må være noe helt annet. Derfor skal gjestene, i tillegg til fjell, fjorder og nordlys eller midnattssol, få et bedre utvalg aktiviteter, ny kunnskap og gode opplevelser, sier han.

En viktig del av nyskapingen er lanseringen av Hurtigrutens lokalmatkonsept Norway’s Coastal Kitchen, hvor de også har utgitt en kokebok med samme tittel. Her har de samlet smakene av norskekysten mellom to permer, og byr den fram til sine mer enn 100 000 utenlandske gjester, og til alle fra Norge som vil ha ekte mat laget på unike råvarer. Boken er satt sammen av Hurtigrutens egne kokker og inneholder mer enn 50 oppskrifter med tradisjonelle godbiter, men gjerne med en moderne vri, som dampet blåskjell med Kraftkar fra Tingvoll eller lettstekt kongekrabbe og grønnkålsalat.

Nå bidrar over 35 leverandører til at Hurtigruten kan tilby kortreist mat under hele reisen.

– Mat er en veldig viktig del av reisen. Norsk reiseliv må sørge for høy kvalitet i det vi tilbyr våre gjester. Vi har råvarer, produsenter og mattradisjoner vi skal være stolte av. Kyst-kjøkkenet er ekte, ujålete og ærlig – og det har stor appell for gjestene våre uansett nasjonalitet, sier Skjeldam.

Skal selge kvalitet

En annen trend er at store reiselskaper stadig oftere opplever press fra sine kunder til å redegjøre for hvorvidt deres aktiviteter er bærekraftige eller ikke.

Skjeldam mener at norsk reiseliv har et fantastisk potensial, men som i for stor grad har vært en råvareleverandør som ikke har tatt ut hele verdikjeden. Det er en diskusjon som de nå har hatt på Hurtigruten. Hva slags reiseoperatør skal de være?

– Vi har bestemt oss for å være et kvalitetsprodukt. For å få til det i en såpass stor organisasjon som Hurtigruten med 2.300 ansatte, kjører vi nå en kontinuerlig kompetansehevning blant alle ansatte. Et viktig aspekt i dette bildet er at vi har valgt å ha norsk bemanning med norske kostnader. Da har vi ikke råd til å være billigst. Men norsk bemanning, hvor mange kommer fra områdene som vi passerer, gjør at vi også kan bruke dem på en annen måte. De er jo våre beste ambassadører, våre historiefortellere, for ingen kjenner kysten bedre enn dem, sier han.

I dag kommer over 80 prosent av inntektene fra internasjonale gjester. Offentlig kjøp står for resten. De skal fortsette å være det de fikk mandat til å være for over 120 år siden, da den norske regjering bestemte at det skulle være en sjørute mellom syd og nord. Etter at kaptein With og hans kamerat Anders Holthe hadde kartlagt sjøområdene langs Norges kyst, ble kaptein Withs dampbåt, DS Vesteraalen, satt i regulær trafikk langs norskekysten og Hurtigruten som begrep ble etablert. Kystlinjen mellom Bergen og Kirkenes er over 2.400 km lang.

Nå vil Skjeldam også vise fram forskjellene mellom skipene, synliggjøre årstidene, utvide antall foredrag med god faglighet og pøse på med mer kunnskap. Han vil fortelle flere historier om blant annet vikingtiden og oppdagernasjonen Norge, og gjøre en innsats for miljøet. – Å plukke søppel på et så sårbart sted som Svalbard gir derfor ytterligere mening til vårt nye konsept. Vi kan ikke bare bruke, vi må yte også, slik at dette blir satt inn en moderne kontekst. Kunnskap om hvorfor vi gjør det vi gjør er avgjørende, og responsen så langt har vært overveldende, sier han.

–Tenker du at dere er en pilot for resten av turist-Norge?

– Jeg håper det. Jeg tror de valgene vi har tatt kan overføres til veldig mange bransjekolleger. Vi har et stykke å gå, men jeg tror det er mulig å få slik kvalitetsturisme.

Hos Innovasjon Norge er reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin svært positiv til de endringene somHurtigruten nå foretar.

– Det være seg deres nye matkonsept med fokus på norsk lokalmat, landbaserte aktiviteter og nå sist ombygging av interiøret. En reise med Hurtigruten er ikke et cruise, det skal være en opplevelse av Norge og Norge som reisemål og da er det avgjørende at skipene får en innredning som viderefører norsk historie, kystkultur og opplevelser.

Han sier at Norge alltid har vært et nisjemarked med fokus på betalingsvillige turister som søker naturopplevelser.

– Men dette er ikke lenger nok, vi må sørge for å tilby helhetlige opplevelser som kommer til uttrykk ved natur, aktiviteter, kultur og historie. Og her kommer Hurtigrutens konsept inn som en meget god forsterker av det norske reiselivsproduktet, sier han.

Slik har resepsjonsområdet på MS Polarlys sett ut i årevis.