Publisert: 13. oktober 2015 kl 10.28
Oppdatert: 14. oktober 2015 kl 08.45
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

I mannfolkas verden

Det må kunne sies å være overraskende at den nye Telenorsjefen, Sigve Brekke, velger å la konsernledelsen bestå av 23 personer. Det betyr at konsernledelsen i mindre grad blir et beslutningsforum og i større grad et forum for informasjon og drøftelse av felles utfordringer. For Brekke er det vesentlig å la ledelsen for de enkelte landene være representert i administrasjonenes øverste organ. Han ønsker ikke å lage seksjoner med egne direktører under seg som skal han ansvar for sin del av verden. Den ansvarlige i et land skal rapportere direkte til Brekke.

De elleve direktørene som er ansvarlige for et eller flere land, er alle menn. Berit Svensen er sjef for Norge. I tillegg må Brekke ha noen direktører for samfunnskontrakt, marked, HR, teknologi. Her er også flertallet menn. Dermed ender han opp med 21 menn og tre kvinner.

-Dette kan ikke leses som noe annet enn en ren provokasjon. Næringsminister Monica Mæland har gitt Brekke og Telenor tydelig beskjed om å jobbe med målrettede tiltak for å bedre kjønnsbalansen i selskapet, men her virker det jo som om ledelsen har gjort det motsatte, sier skipsreder Elisabeth Grieg til Dagens Næringsliv (DN). Hun synes dette er verre enn at Telenor ikke ansatte en kvinne som sjef etter Jan Fredrik Baksaas og mener det må finnes et tykt glasstak i selskapet som gjør det vanskelig for kvinner å nå viktige lederposisjoner.

Glasstaket

Grieg burde ikke bli provosert og det er nok ikke noe tykkere glasstak i Telenor enn andre steder.

Når Brekke først har bestemt seg for på hente inn 10 «landansvarlige» som alle er menn, blir det en stor overvekt av menn i ledelsen. Brekke velger de han mener er best. Han har til og med valgt en mann som HR-direktør. Dette er gjerne poster kvinner bekler i konsernledelser rundt om.

Sterkere kvinnerepresentasjon må vokse fram innenfra. Det kan ikke styres politisk utenfra.
Saken fortsetter under annonsen

Brekke er ikke døv for politiske signaler, men han velger å ikke ta hensyn til at næringsminister Monica Mæland har bedt om at alle selskaper der staten har en betydelig eierandel skjerper seg og får flere kvinner inn i toppledelsen. Mæland liker dårlig den elendige kvinnerepresentasjon i konsernledelsen. Det gjør likestillings og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik også.

-Totalt uholdbart, mener Anette Trettebergstuen, likestillingspolitisk talsperson i Ap. Det samme ville nok alle stortingsrepresentantene sagt om de fikk sjansen.

Sigve Brekke sier han ikke er stolt over kvinneandelen. Det er det nok ingen i hele verden som er. Han går lenger enn det og sier det ikke er «bra nok». Det er en politisk korrekt uttalelse, og han legger til:

-Vårt mål er at andelen kvinner blant de øverste 180 lederne skal opp fra 18 prosent til 25 prosent innen utgangen av neste år. Det er et betydelig mål.

Det høres bra ut, og det er da noe i en tid der politikerne snakker om at det bør være minst 40 prosent kvinner over alt. I styret er det påbudt. På grunnplanet vrimler det av dyktige kvinnelige ledere. Problemet oppstår høyere opp i lederhierarkiet.

Sterkere lut

Politikerne tror de kan gjøre noe med det. Elisabeth Grieg tror det også, for i Dagsavisen i dag sier hun at politikerne må bruker sterkere lut for å få flere kvinner inn i toppledelsen i bedriftene. Regjeringen la fram sin likestillingsmelding fredag. Her er det ikke mye som lukter av lut.

Saken fortsetter under annonsen

Elisabeth Grieg vil ha mer kvotering og økt pappaperm. Regjeringen synes det får holde med den kvoteringen vi alt har og de vil at det skal være mindre pappaperm forbeholdt menn.

Det går med museskritt framover når det gjelder kvinnelige ledere i tyngre lederstillinger. Til tross for diverse likestillingstiltak de siste tiårene, ligger ikke Norge bedre an enn flere andre. Politikerne må innse at de ikke kan bestemme hvem som skal få hvilke jobber i bedrifter.

Helene Clementsen, Torunn Aardal og Ellen Isaksen har opprettet et uavhengig kvinnenettverk som, foruten å fungere som møteplass, skal sørge for intern påvirkning i Telenor Norge. De vil øke kvinneandelen i selskapet generelt, og særlig i leder­posisjoner. Dette er veien å gå. Sterkere kvinnerepresentasjon må vokse fram innenfra. Det kan ikke styres politisk utenfra.