Ikke akkurat en fest

Du ser kanskje for deg en sigarrøykende festivalsjef som møysommelig teller kontanter i den ene luksuscampingvognen rett utafor festivalområdet, mens du må bo i et miniatyrtelt, kaldt regn øser ned, utrolig nok samtidig som det medbragte ølet er blitt varmt. Et raskt overblikk over musikkfestivalmedieoppslagene tilsier i alle fall at det er fullt økonomikaos i festival-Norge.

Quartfestivalen ble avlyst i tolvte time og det var lenge usikkert om publikum kunne få refundert billettpengene. Hovefestivalen forsvant i fjor, og den en gang så store Hultsfredfestivalen er det bare rester igjen av. Hvorfor går en festival plutselig med dundrende underskudd, spør du deg kanskje, med nyinnkjøpt, dyr festivalbillett i hånda.

Sikkerstikket

Men er det en billett til Øyafestivalen du holder, har du sannsynligvis ikke så mye å frykte. Den er en av de få store som ser ut til å holde stand, og har vært utsolgt siden 2002. Jonas Prangerød, Øyas pressetalsmann, tror de har truffet programmessig, og at folk trives på Øya.

– Men dere får jo en ganske raus økonomisk hjelp, den sagnomsuste knutepunktstøtta?

– De pengene går ikke inn i den normale driften, men brukes blant annet på prosjekter og tiltak som skal gi gode ringvirkninger for flere enn bare Øya, for eksempel Øya International, som skal fremme norske artister i utlandet, sier han.

Bakpålandet

De fleste store festivaler kan uansett ikke skilte med historier som denne. Toffen Gunnufsen har vært involvert både i Hove og i Quart og har i år gjenopplivet Skral festival i Grimstad. Han kan nevne en rekke andre faktorer til at en festival kan gå konkurs.

– Hva gikk galt med Quarten?

– Quarts målgruppe var i utgangspunktet rundt 25 år i snitt. Plutselig endret de profil, de rettet seg mot et eldre publikum og det gamle publikummet sviktet. Dermed konkurrerte de også med Hove, sier han, før han viser til det leie faktum at nordmenn ofte er litt bakpå hva gjelder musikktrender.

– Rett før de gikk konkurs, overtok en engelskmann bookingen. Bookingene var gode de, hvis de hadde kommet et halvt år senere. De passet bedre i England på den tiden enn det de gjorde i Norge.

I rettferdighetens navn så skjedde dette etter at Gunnufsen var ute av Quarten.

– Men hvordan tror du en konkurs a la Quart kan komme som lyn fra klar himmel? Avlyst en måned i forveien uten at publikum aner noe?

– Det var rett og slett sjokkerende. Hvis man vet at man har solgt altfor lite i mars, må det jo skje en revolusjon hvis man plutselig skal selge en mengde billetter før man må begynne å betale tilbake kreditorene.

Toffen har selv også vært involvert i en konkurs, på Hove i 2008, og nedleggelse av hele festivalen i fjor.

– I 2008 hadde vi to år med ekstremt mye regn på rad. I tillegg kom finanskrisen i 2008, da den amerikanske dollaren og euroen var veldig sterke. Da må vi brått betale mye mer for artistene. Plutselig kan du sitte igjen med mange millioner i minus på grunn av valutaendringer, sier han.

Konkurs med gratisarbeidere

Mange festivaler har også mange tusen frivillige. Det er grunn til å tro at det er få andre bransjer der så mange jobber gratis, og konkursene samtidig er så hyppige.

Med mange tusen gratisarbeidere, skulle man jo tro at festivalene gikk økonomisk over all forventning

– Ja, mange frivillige gjør en fantastisk innsats, men de er jo også en utgiftspost. Og så er det de som bare vil ha billetten, som ikke er like dedikerte, sier Toffen.

– Men det er vel billigere enn å ansette noen?

– Jeg foretrekker å ansette en frivillig organisasjon, som får et honorar. Da får du mennesker som er der når de sier at de skal være der.

Utkantsuksessene

De virkelige solskinnshistoriene kommer fra Norges utkanter. Vinjerock 2015 ble utsolgt to minutter etter at billettene ble lagt ut, og Trænafestivalen har flere ganger vært utsolgt før et eneste artistslipp.

– Klarer man å arrangere en liten festival, som hele lokalsamfunnet er engasjert i, der folk føler eierskap, det tror jeg er oppskriften på suksess. Eller dersom du har noe annet, spesielt å by på, der festivalen blir et eget univers i seg selv, sier Gunnufsen.

Sviktende billettsalg og dyre artister. Igjen er virkeligheten tilsynelatende mye kjedeligere enn det du først forestilte deg. Og når alt kommer til alt. Selv om festivaløkonomiene kan virke kaotiske og tilfeldig, viste en studie i fjor at halvparten av alle festivaler gikk med overskudd.