Investeringer eller drift: En av de vanskeligste lederoppgavene

Noen må få mindre når andre får mer. Det er den økonomiske naturloven som hvert år blir tydeliggjort med offentliggjøringen av statsbudsjettet. I år er det politibudsjettet som skaper mest debatt.

Driftsbudsjettet til Politidirektoratet, som skal dekke driften av distriktene, særorganene og direktoratet selv, økte med 820 millioner kroner fra saldert budsjett for 2015, ifølge Politiets Fellesforbund. Men økningen spises i stor grad opp ved at nær 340 millioner går til stillinger, 100 millioner går til å starte IKT-oppgradering, 147 millioner går til nærpolitireformen og 100 millioner går til en bestillingsfullmakt for Justis- og beredskapsdepartementet.

Dermed er det uklart om det var satt av nok penger til drift.

Noen må få mindre

Og det ser ut til at det er nettopp på driften politiet blir nødt til å kutte. Det tok ikke mange dagene før leder i Økokrim måtte melde at han ikke lenger ville være i stand til å prioritere viktige saker. En ny Yara-sak ville de rett og slett hatt problemer med å etterforske, ifølge Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.

Ute i politidistriktene er det politibilene innsparingene går utover. I Selen politidistrikt skal de nå klare seg uten politibiler.

Avveiningen mellom drift og investering er krevende.

– Det er kanskje en av de viktigste og vanskeligste lederoppgavene som finnes. Men man må alltid finne balansen mellom drift og investeringer, sier professor Jan Grund ved Høgskolen i Oslo
og Akershus.

Han peker på at svært store deler av budsjett ofte er bundet opp i øremerkinger, ikke bare på hvert enkelt politikkområde, men også helt opp på makro-nivå. Snart går mesteparten av statsbudsjettet til alderspensjoner og andre opptjente rettigheter.

Uvanlig for i år, og med på å gjøre situasjonen ekstra betent, er at regjeringen har varslet en tilleggsproposisjon innen noen uker med tildelinger for å møte strømmen av flyktninger. Hvis regjeringen ikke tar fra oljefondet, kan det snu opp ned på mange av tildelingene som allerede er gjort.

Ikke nok midler over tid

Avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet, Frede Hermansen, sier til Politiforum at etaten ikke har fått nok midler over tid.

– Samtidig har ikke politiet vært gode nok på å forvalte de midlene vi har fått, sier han til fagbladet.

Distriktene har gått beskjed om å forberede en budsjettramme som er to prosent lavere enn i fjor.

En av de virkelig vanskelige sakene er at Politiet må bruke store summer på et etterslep av IKT-investeringer. På spørsmål fra Politiforum om det hadde vært å enklere for direktoratet med mindre detaljstyring av hva penger skal gå til svarer Hermansen bekreftende.

– Krav om nettovekst på stillinger og øremerking av midler bidrar til at det blir et mindre handlingsrom for å styre og balansere økonomien både i distriktene og totalt sett i politiet på en god måte, sier han.

Grund ved Høgskolen peker på at det noen ganger er riktig å satse på investeringene, og andre ganger er det bare ikke det. Problemet er at man aldri kan vite. Han tror ledere trenger mot for å tørre å ta de nødvendige beslutningene og viser til da BI bestemte seg for å bygge nytt signalbygg i Nydalen - en beslutning han selv var delaktig i.

– Det var sterk motstand blant de ansatte og fakultet. Men fryktet at investeringen skulle gå ut over driften og ødelegge skolens fremtid fullstendig. I dag fremstår beslutningen som redningen for skolen som har fått flere studenter og en ny organisatorisk vår etter flyttingen, sier han.

Samtidig er han rask til å minne på at man ikke kunne vite det på forhånd.

– Dette er en problemstilling som er relevant for de aller fleste. Både innenfor sykehusene og på kulturfeltet, for eksempel, står man i dag foran lignende avgjørelser. Om det er smart eller ikke må man vurdere fra sak til sak, sier han uten å ta stilling til situasjonen i politiet.

Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jan Grund.

«Prioritering mellom investering og drift er kanskje en av de viktigste og vanskeligste lederoppgavene som finnes»
Professor Jan Grund