Kaller EU-forhandlinger balansekunst

I sin tale om Storbritannias forhold til EU sa Storbritannias statsminister David Cameron for første gang det alle lenge har visst: De britiske kravene til EU-reformer vil være reformer som skal gi nasjonalstatene mer makt, som skal styrke konkurranseevnen, som skal sikre likebehandling mellom landene innenfor og utenfor eurosonen og som skal forhindre såkalt velferdsturisme, der østeuropeiske borgere benytter seg av britiske velferdsordninger etter kort tid.

- Den europeiske union må forandre seg. Den må bli mer konkurransedyktig for å møte utfordringen fra voksende økonomier som India og Kina. Den må likestille forholdene for de landene innenfor og utenfor eurosonen, som Storbritannia, på en stabil og langsiktig basis. Den må svare mer for nasjonale parlamenter. Først og fremst må den operere med fleksibiliteten man finner i et nettverk, ikke i en blokk, sa Cameron blant annet i sin tale.

Kan forvente utfordringer

Thomas Raines er ekspert på Storbritannias forhold til EU, og forsker på temaet ved den internasjonalt anerkjente tenketanken Chatham House. Han mener Camerons politiske problem er å få relativt moderate reformer til å framstå som en fundamental endring av Storbritannias forhold til EU. Samtidig kompliseres bildet av at statsministeren har varslet at han vil trekke seg før neste valg.

- Partipolitikken gjøres mer komplisert av at Cameron før forrige valg varslet at han vil trekke seg før det neste. Den holdningen mulige lederkandidater, som innenriksminister Theresa May og London-ordfører Boris Johnson, inntar til Europa kan følgelig bli preget av hva de tror gir dem den beste mulige stillingen i kampen om å overta for Cameron når han trekker seg tilbake, mener Raines.

Samtidig er det ingen tvil om at særlig det konservative parti, som Cameron leder, har tatt en sterkt euroskeptisk vending de siste årene. Dette gjør det til en umulighet å samle hele partiet om et forslag til reformer som man kan godta.

- Cameron vil vise et skeptisk publikum at EU har lyttet til hans bekymringer, og gitt han innrømmelser som kan være et alternativ til status quo. Samtidig er det et antall parlamentarikere i hans eget parti som har bestemt seg, og mange UKIP-tilhengere vil stemme for å gå ut uansett hva han gjør. Enkelte av dem går driver til og med valgkamp for det allerede, sier han.

Tror enigheten er stor

Som nevnt kom ikke Camerons krav som noen stor overraskelse for noen i EU-systemet. Det meste av de fire punktene Cameron utdypet i sin tale er ting både medlemslandene og Kommisjonen allerede har kunnet gjette seg til basert på tidligere taler og partiprogrammer. Raines tror enigheten kan være stor blant medlemslandene når det gjelder et flertall av punktene Cameron ønsker reformer på. Blant annet er det flere som har uttrykt et ønske om tiltak som øker konkurranseevnen, samtidig som tekstene som garanterer en "ever closer union" juridisk kan være mindre bindende enn mange tror. Imidlertid kan det bli en utfordring å begrense borgeres rett til velferdsytelser i andre land.

- Cameron ønsker en fireårsperiode der EU-migranter ikke kan få tilgang til britiske velferdsordninger, men dette kan stride mot forbudet mot diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet. Enhver endring her vil bli bestridt av sentral- og østeuropeiske land som ser fri flyt av mennesker som den viktigste fordelen ved sitt medlemskap. Samtidig indikerte brevet til EU-rådspresident Donald Tusk litt mer fleksibilitet når det gjelder dette spørsmålet enn det talen gjorde, sier han.

Han tror det viktigste for britene i forhandlingene som nå kommer blir spørsmålene om et "rødt kort", som skal gi nasjonale parlamenter vetorett over enkelte EU-forslag og spørsmålene om likestilling av land innenfor og utenfor eurosonen.

- Mange konservative parlamentarikere har særlige bekymringer når det gjelder spørsmål om suverenitet og nasjonale parlamenters makt. Samtidig er det en reell bekymring i regjeringen for konsekvensene av ytterligere integrering av eurosonen for EUs indre marked, sier Raines.

Avviser norsk endring

Det har i etterkant av Camerons tale vært spekulert i om de reformene Cameron nå åpner for kan gjøre et EU-medlemskap mer spiselig for norske velgere, som to ganger har avvist unionen blant annet som en følge av bekymringene for hva unionsmedlemskap vil bety for norsk suverenitet. Kathrine Kleveland, leder for Nei til EU, avviser allikevel at kravene vil utgjøre noen forskjell for deres prinsipielle holdning.

- Dette vil neppe endre den norske EU-debatten i stor grad. Enkelte på jasiden vil kanskje se et slikt ”EU light” som en mulighet for å reise en ny debatt om medlemskap. Da er det viktig å være klar over at Camerons reformer ikke strekker særlig lengre enn de siste tiårenes integrasjon i EU. Camerons EU er i stor grad det EU vi stemte nei til 1994, før Amsterdamtraktaten, Lisboa og Nice. Det er stor forskjell på Norge i dag utenfor EU og det fortsatte unionsmedlemskapet Cameron er talsmann for, sier hun.