Kemneren II: Blir oppfølgeren bedre?

Da regjeringen la frem forslaget til nytt statsbudsjett i oktober, var det innbakt en liten overraskelse til landets kemnere med hilsen fra finansminister Siv Jensen. Kaken man hadde feiret med i sommer, da etter revidert nasjonalbudsjett for i år syntes klart at lokale kemnerkontor ikke skulle legges ned og hele kemnerstanden skulle inn under skatteetatens ledelse, ble med ett satt i halsen. Det skulle bli omkamp – umiddelbart.

Regjeringen vil ta fra kommunene ansvaret for skatteoppkreving og legge det til Skatteetaten fra 16. juni 2016. I proposisjonen om skatter, avgifter og toll for 2016 hadde Finansdepartementet satt av hele 40 tettskrevne sider om saken, bare for å hamre inn hvor viktig det er for departementets ledelse.

Finansminsteren mener statliggjøring vil styrke kampen mot svart arbeid. Samtidig er man bekymret for at mange av de minste kemnermiljøene blir for små. På enkelte er det ikke mer enn et par ansatte. Reformen innebærer også effektivisering av flere hundre årsverk og er ventet å gi innsparinger på over 300 millioner årlig, ifølge regjeringen.

Men på den andre siden var det mange som reagerte med vantro på at kommunene skulle miste oppgaver samtidig som man var i gang med den store kommunereformen hvis hensikt er å gi kommunene flere oppgaver - særlig hvis de slår seg sammen. Dessuten visste beregninger fra konsulentene i Oslo Economics at det på ingen måte var gitt at innsparingene ville være nok til å veie opp for potensiale for lavere innkreving. Det endte med at Krf og Venstre sa nei.

Egentlig er det rart at Finansdepartementet og Siv Jensen velger å kjøre saken andre året på rad. Var det så viktig for regjeringspartnerne å unngå at kemnerne ble sittende i samme bygget som Skatteetaten at de var villige til å gå med på et budsjettforlik? Kan man gjøre det samme trikset to år på rad?

Uventet støtte inn fra venstre

Verken KrF eller Venstre har offiseielt snudd så langt i årets forhandlinger. Heller ikke Arbeiderpartiet har vist tegn til å ville inngå en avtale med regjeringen i dette spørsmålet.

Men kanskje er det tegn til bevegelse på venstresiden likevel. Sentrum-venstre tankesmien Agendas leder Marthe Gerhardsen skrev i en kronikk VG i forrige uke at venstresiden godt kunne støtte forslaget.

«Vil vi ha en god og varig velferd i framtida må vi være villige til å kutte når vi kan. Også om det betyr færre arbeidsplasser noen steder. En omorganisering av skatteoppkrevingen er et godt eksempel», skrev hun og ble møtt av kritikk fra venstresiden.

– Noe av det som foreslås, er veldig hodeløst. Geografisk fordeling er viktig, og nå har det utviklet seg en lei tendens til å være sånn at vi alltid sparer arbeidskraften på hovedkontoret til sist, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget til VG.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok også å gå i mot regjeringens forslag. Kommunikasjonsrådgiver i Arbeiderpartiet, Anne Odden, skriver i en melding at partiets finanspolitikere er i sluttfasen med budsjettet, og at standpunktet om at de er skeptiske til statliggjøring av kemneren fortsatt står.

Ingen stor suksess i Storbritannia

Professor ved Oxford, Christopher Hood, kastet skygge over Siv Jensens skattereform da han gjestet Norge i januar. Han er ekspert på offentlig styring og har særlig studert hvordan det gikk da Storbritannia statliggjorde skatteinnkrevingen for ti år siden.

– Det fulgte med lovnader om store innsparinger, men det har fortsatt ikke blitt materialisert, sier Hood.

I tiår har man snakket om hva automatisering og IT kan gjøre for skatteinnkreving, men fortsett ligger de relative kostnadene i Storbritannia på om lag det samme som for 40 år siden, fortsatte han. Det vil si at innkrevingen har blitt mye dyrere, men samtidig har man også fått inn veldig mye mer skatt. I sum koster britisk innkreving i dag rundt en prosent av alt som kreves inn. Det er lavere enn i 1990, men omtrent på nivå med 70-tallet.

I mens rapporteres det om en seierssikker tone fra Skatteetatens medarbeidere som fortsetter samarbeidet med landets kemnerkontor. En subjektiv kemneransatt hevder han ble møtt med følgende melding fra Skatteetaten forleden:

«Når dere kommer over til oss, ja for det er jo bare et spørsmål om tid, da kommer nok ting endelig på stell», .