Kommentator-karikaturene

Det er forskerne Sebastian Horn og Max Neufeind som har tegnet opp fire gjengangere i kommentarfeltet. Vi har satt dem inn i en norsk kontekst, og postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Steffen Krüger, nyanserer karikaturene for oss. Han forsker på sosiale og psykologiske prosesser i nettdebatten.

Åge, Hallvard, Berit og Åse er ikke ekte personer, selvfølgelig. De er karikaturer. Men er det egentlig så veldig mye å nyansere her?

– Ja og nei, sier Krüger. – Ethvert forsøk å konstruere særskilte sosiale typer må til en viss grad ende opp i karikaturer. På den andre siden står vi i fare å bli karikaturer oss selv i nett-debattene. Virtualitet og dens flertydige forhold til realitet inviterer delvis til å vise frem ekstreme sider av seg selv, fordi det skaper reaksjoner.

Det er, påpeker Krüger, likevel slik at selve konteksten spiller en stor rolle, og at det derfor kan være lite fruktbart å tegne opp karikaturtegninger.

– Det vil i ulike nettfora være veldig ulike måter å diskutere på, og de som driver nettsidene vil også ønske visse reaksjoner. Derfor kan artiklene skrives for å fremprovosere reaksjoner, og debattantene står i fare til å gå rett på limpinnen.

I forbindelse med prosjektet har Krüger trålet nettaviser og artikler. Han har lett etter de formuleringene som bevisst eller ubevisst provoserer frem en bestemt respons fra debattantene. Når han etterpå leste kommentarfeltet, er det nettopp de formuleringene han har merket seg som debattdeltakerne reagerer sterkest på.

– Har du for eksempel en setning som «Hun sløste med våre skattepenger», så er ikke det en nøytral handling. Ordet «å sløse» og «våre penger» fremprovoserer en spesiell reaksjon.

Spesielt i nettforaene til visse høyrepopulistiske tabloidaviser, syns Krüger ofte det er overraskende hvor lite kritiske debattdeltakerne er til artikkelforfatterens rolle i det hele. Formuleringer og vinkel betyr gjerne alt for reaksjonene.

Dessuten kan gruppedynamikk i nettdebatten bidra til å forstå hvorfor vi blir en mer ekstrem, og dermed kanskje også mer karikert, utgave av oss selv. De aller færreste av oss ville delta i en nettdebatt som begynner høylytt og med skriking. Ofte er disse utbruddene ikke typisk for en debattstart, men resultat av en dynamisk utvikling.

– Antydninger til en aggressiv holdning kan fungere som en trigger til gradvis høyere temperatur. Etter hvert hauser debattantene hverandre opp og de skriver mer og mer ekstreme ting, fordi de har lyst til å bli hørt av de andre debattantene og ikke minst fordi det skaper sammenhold. Derfor blir folk kanskje mer motbydelige eller fremstår som svært snusfornuftige enn det de er utenfor en slik gruppesammenheng.

Det å sitte bak en dataskjerm hjemme gjør dessuten hele debattsituasjonen mer abstrakt. Det å abstrahere fra et ekte, kroppslig møte innebærer alltid faren av å karikere andre og seg selv, mener Krüger.

– Du kan vise hvem du er kun gjennom meningene du har i den spesifikke debatten. Det i seg selv blir karikert, sier han.

Så hva er disse karikerte kommentatorene forskerne har funnet?:

De fire typene nettdebatanter. Hvem av dem er du?:

Bråkmakeren
Åge

Åge er en sint mann.
Han er så sint at det fråder digitalt om munnen hans, i den forstand at innleggene ofte er uforståelige. Åge scanner nettet for artikler å bli provosert over, og skriver to – tre korte kommentarer på de artiklene han føler treffer provokasjonsnerven (det skal ikke så mye til), før han går lei og fortsetter jakten på provoserende artikler. Grunnet få antall kommentarer på hver artikkel, er det vanskelig å estimere hvor aktiv han egentlig er på nettet, men det er grunn til å tro at han gjør lite annet. Det er ikke alltid like godt å si akkurat hva Åge er sint på, men det kan virke som om aggresjonen ofte dreier seg om den såkalte PK-eliten. Han henger seg gjerne opp i en setning eller et poeng i artikkelen, spyr ut eder og galle, uten at det er helt klart over akkurat hva. Det ironiske er at sinna-Åge svært ofte reagerer på nettopp de aspektene som journalisten selv har provosert frem. Åge er en ekstremt uhøflig mann, og skriver frekke karakteristikker over en lav sko, og bruker ord vi helst ikke vil gjengi. Argumentasjonen henger grovt sagt aldri på greip.

Den søkende
Berit

Berit er typen som sitter alene i jobbkantinen og later som hun er med i samtalen på nabobordet, og ler høyt når de slår en spøk. Berit er særdeles aktiv i kommentarfeltene. Hun prøver å bli sett, men klarer det ikke helt. Hun skriver svært mange kommentarer, men få blir likt eller besvart. Hun prøver seg på å svare på omtrent alle andres innlegg, med innlegg som «Man kan ikke skjære alle over en kam!!!!!!!! Hvorfor gjør du det????». Ingen reaksjon. Hun har en relativt vennlig tone, tar tak i flere sider av debatten, men forstår den ikke helt. Berits argumenter evalueres av de tyske forskerne som middelmådige. Berit er stort sett aktiv under hele debatten, og når hun først får respons kan hun svare og svare respondenten flere ganger, uten at respondenten svarer igjen, før hun går videre. Berit står for hele 70 prosent av alle kommentarene, til tross for at kun 14 prosent av oss er en Berit.

Besserwisseren
Hallvard

Hallvard har nylig gjennomført introduksjonsemnet ex.phil på universitetet, og derfor klokketro på sin egen fortreffelighet. Ex.phil har fullstendig slukket Hallvards kunnskapstørst, og han anser seg nå som ekspert på samtlige av livets områder. Med belegg i utilitarismen og dyrevelferd «Peter Singer-style», har han resonert seg frem til at det å abortere bort en lite fungerende 40-åring er bedre enn å drepe en velfungerende blindhund, en idé han glatt overfører til menneskene i kommentarfeltet. Det er få debattanter som fungerer, ifølge Hallvard. Han har sånn halvveis oversikt over komma- og skriveregler for øvrig, og uttrykker seg på måter à la «Komma på galt sted slår fullstendig i hjel troverdigheten din. Blir deprimert med tanke på det intellektuelle nivået til den gjengse nordmann». Det eneste problemet består i at, ifølge de tyske forskerne, kommer den største andelen av nettdebattantene med denne type kommentarer. 33 prosent av oss er besserwissere.

Mønstereleven
Åse

Åse er en reflektert dame. Hun skriver lange kommentarer, i en hyggelig tone, og vurderer og evaluerer alle argumenter som kommer opp i diskusjonen. Hun tar alle like seriøst, for «alle mennesker er like mye verdt». Gjennom livet har Åse reist mye, hun har både jobbet som diplomat, hun har levd blant regnskogfolkene i Kongo og hun jobbet som krigsreporter på fronten mellom Tyskland og Frankrike under første verdenskrig, eller kanskje var det på 1800-tallet. Det er iallfall slik det virker, Åse fremstår som en bunnløs kunnskapskilde med endeløs erfaring. Åse er omtrent så fordomsfri som det går an å være, og hun tar selv Åge alvorlig. Selvsagt vier hun også Berit oppmerksomhet. Sannsynligvis er Åse pensjonert, hun har i alle fall tid til å svare på omtrent 2/3 av alle kommentarene, ifølge de tyske forskerne. Dette kan også være et symptom på hennes diplomatiske natur, at alle må bli hørt, alle skal med. De tyske forskerne kaller henne en musterschüler, mønsterelev. Omtrent syv prosent av oss er slike mønsterelever, men til gjengjeld skriver disse syv prosentene innlegg av virkelig kvalitet.