Kommers­tolkning skaper kultur­moms­krøll

-Vi er opptatt av å ha et mest mulig forutsigbart kompensasjonsregelverk, som også er i tråd med våre forpliktelser etter EØS-avtalen, sier statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp).

For etter at det tidligere i år ble kjent at Skatt Sør og Skatt Vest fremmet krav om tilbakebetaling av moms overfor henholdsvis Kilden i Kristiansand og Stavanger konserthus, har reaksjonene vært mange. Bakgrunnen for kravet er at kulturhus på generelt grunnlag er momspliktig dersom det driver med mer enn 5 prosent kommersiell virksomhet, ifølge en dom i EFTAS overvåkingsorgan ESA. Men både Stavanger, Kristiansand – og en rekke andre byer – har bygget kulturhus de senere årene i den tro at de har hatt rett på momskompensasjon.

Det er en regelendring fra 2008 som innebærer at skattemyndighetene mener det skal betales moms for byggesummen. Bakgrunnen for lovendringen var en konkret sak der fylkeskommunale aktører mot vederlag tilbød visse undervisningstjenester i konkurranse med private aktører. ESA mente at deler av kompensasjonsordningen var i strid med statsstøtteregelverket. Da byggingen av Stavanger konserthus ble vedtatt i 2006, var all merverdiavgift kompensasjonsberettiget. To år senere medførte en dom i EFTAs overvåkingsorgan ESA at denne kompensasjonsretten falt bort. Både i Kristiansand og Stavanger er de opprørt.

– Vi ba om en avklaring i 2008. Det er helt vanvittig at vi først etter fem år, i 2013, får et foreløpig svar. Så går det ytterligere to år før vi får dette varselet. Dette er oppsiktsvekkende, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø til Rogaland Avis.

Også KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har tatt dette opp med regjeringen, og sier at dersom skatteetaten får gjennomslag for kravet kan det potensielt få svært alvorlige følgevirkningene for hele det regionale og lokale kulturlivet i norske kommuner og ­fylkeskommuner.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) mener kravene virker merkelige.

– Jeg kan vanskelig forestille meg at Stortinget, da de bevilget 250 millioner kroner til å bygge konserthuset i Stavanger, skulle sende en regning på 256 millioner noen år etterpå. Det samme gjelder for Kilden. Denne saken må vi åpenbart gå i dybden på, her er det et eller annet som ikke stemmer, uttalte hun til NRK.

Størrelsen på tilbakebetalingskravet, samt begrunnelsen, mener de samsvarer svært dårlig med de signaler som de tidligere har mottatt fra Finansdepartementet og avgiftsforvaltningen. De reagerer også på at kravet kommer nå etter så lang tid.

Ifølge Skattedirektoratet er det foreløpig bare disse to husene det gjelder, etter at de var gjenstand for stikkprøvekontroll, men etaten kartlegger nå i hvilken grad kommunale og fylkeskommunale virksomheter uriktig kan ha fått utbetalt kompensasjon i strid med kompensasjonsloven. Fordi virksomhetene er organisert forskjellig, er det vanskelig å få en fullgod oversikt over hvor mange kulturhus dette faktisk kan omfatte. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til hvor omfattende dette er, men i et svar til Finansdepartementet, skriver Skatteetaten at de «antar likevel at det er risiko for feil knyttet til et større antall nybygg og eksisterende bygg».

Byggeboom og kommerssatsing

Det sist tiåret har det vært en enorm byggeaktivitet rundt i hele Norge, hvor det har vært bygget over 40 større og mindre kulturhus til overkant av 10 milliarder kroner. Dette inkluderer alt fra de største – i Stavanger, Kilden i Kristiansand og nyåpnede Stormen i Bodø – til kultur/flerbrukshus blant annet i Mandal, Lyngdal, Vennesla, Larvik, Lørenskog, Kolbotn, Os og på Hamar.

Men ingen, heller ikke den allmektige stat, har noen komplett oversikt over hvor det bygges, hvor mye penger som er investert så langt eller hvor mye som skal investeres, annet enn der Staten er inne som bestiller.

Beregninger magasinet Kultmag gjorde for noen år siden gav en prislappen på 293 millioner kroner i snitt per bygg. Fra før har Norge om lag 5 000 forsamlingshus - som ungdomshus, Folkets hus, religiøse forsamlingshus og helsehus - som nå mer eller mindre råtner på rot rundt i hele Norge. Bare de færreste av dem har vært oppdatert med dagens krav til teknikk og ikke minst publikumskomfort.

Men de to, tre siste årene har byggelysten avtatt, godt hjulpet av blant annet anbefalinger i Enger-utvalgets rapport og regjeringsskiftet, hvor kulturminister Widvey har snakket mer om innhold og mindre om kulturell infrastruktur.

Felles for alle husene har – i varierende grad – vært kravet til egeninntekter gjennom drift av ulike serveringstilbud og utleie til seminarer, konferanser og kongresser på regulær basis. Med prominent beliggenhet i storslåtte signalbygg har husene i Stavanger og Kristiansand vært populære arenaer for mange aktører fra både offentlig og privat sektor.

Hva er økonomisk aktivitet?

Teknisk sett har disse husene får en «skjult» subsidiering gjennom momskompensasjon, noe altså ESA mener er konkurransevridende.

Hos skatteetaten sier avdelingsdirektør Nina Elise Domaas til NTB at taushetsplikten forhindrer dem i å kommentere enkeltsaker, men hun sier på generelt grunnlag at det kan gis momskompensasjon for kulturelle aktiviteter.

– Det forutsetter imidlertid at virksomheten ikke driver økonomisk aktivitet eller er i konkurranse med andre tilbydere som ikke er kompensasjonsberettiget. Økonomisk aktivitet er å tilby varer og tjenester i et marked. Det betyr at for eksempel utstillinger, konferanser, teaterforestillinger, filmfestivaler og konserter anses for å være økonomisk aktivitet, sier Domaas.

– Vi forvalter regelverket på dette området, og bestemmelsen om at økonomisk aktivitet i konkurranse med andre tilbydere ikke er kompensasjonsberettiget, er ikke overlatt til forvaltningens skjønn, sier Domaas og understreker at de har løpende og jevn dialog med virksomheter før det sendes varsel om vedtak i en sak.

I midten av juni tok stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) opp saken skriftlig med finansminister Siv Jensen. Hun mener at kravet fra skatteetatene gir god grunn til å være bekymret for både kulturhusbygg i framtiden og innholdet i kulturhusene. Hun hevdet blant annet at «Når kulturbygg blir som andre bygg, mister vi nettopp det kulturelt genuine og videre kunstutvikling».

Det springende punktet er derfor hva som kan/skal/må/bør oppfattes som økonomisk aktivitet og hva som ikke skal. Det er mat for jurister.

I forbindelse med forarbeidet til lovene skrev departementet blant annet: «I en del tilfeller vil det ikke være tvil om en aktivitet drevet av kommunen innebærer økonomisk aktivitet eller ikke. Utøvelse av offentlig myndighet er eksempelvis ikke økonomisk aktivitet…heller ikke kommunale aktører som alene ivaretar eksempelvis sosiale eller kulturelle funksjoner, vil anses for å drive økonomisk aktivitet. Det kan likevel ikke utelukkes at også slike aktører i enkelte tilfeller kan anses å drive økonomisk aktivitet. Det vil eksempelvis kunne være tilfelle dersom kommuner organiserer kurs (kunst, idrett, alternativ helse mv.) eller reiser i konkurranse med private aktører.»

I sitt svar sa finansminister Siv Jensen blant annet dette:

– Det er viktig at den generelle kompensasjonsordningen fungerer etter sin hensikt, nemlig å motvirke konkurransevridningene som kan oppstå når en kommune står overfor valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv eller å kjøpe tjenestene fra private virksomheter. Ordning­en er ingen støtteordning. Den er finansiert av kommunene selv ved at de statlige overføringene ble redusert tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Samtidig mener jeg at private og kommunale virksomheter som driver i samme marked skal ha lik behandling i forhold til merverdiavgiftsregelverket.

Kilden i Kristiansand og Stavanger konserthus har nå sendt et felles tilsvar til Finansdepartementet og skatte­myndighetene.

Det kan dermed ligge mange udetonerte økonomiske bomber i norske kommuner.

Vil ha billettmoms

I et brev fra medlems -og interesseorganisasjonen Norsk Kulturhusnettverk (NKN), som per dato organiserer 110 kulturhus i Norge, sendt til Finansdepartementet/finansminister, kulturdepartementet/ kulturminister, statsminister, skriver styret at: «Styret i NKN anmoder regjeringen og de øvrige partiene på Stortinget om å finne en politisk løsning på momskravene som er gitt tilbakevirkende kraft fra 2008. Styret i NKN mener at å innføre lav momssats på billetter mot rett til fullt fradrag både for investeringer og drift vil sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for kulturhus og kulturlivet i landet som helhet».

Ifølge en undersøkelse blant medlemmene stiller et stort flertall av deres medlemmer seg bak kravet om lav moms på billetter, det vil si 8 %.

– Det viktigste for oss er å få forutsigbarhet, og det tror jeg alle parter er enig, sier styreleder i NKN og sjef for kulturhuset Stormen i Bodø, Rolf Cato Raade.

– Til høsten skal vi ha en fagsamling om kulturhusenes fremtid, og dette står naturlig nok høyt på agendaen. Det vi vet er at saken nå ligger i departementet og hos skattemyndighetene.

Om den videre prosessen sier statssekretær Næsje i Finansdepartementet dette:

– Det er tidlig i forvaltningsprosessen i disse sakene, vedtak er ennå ikke truffet, og virksomhetene er først gitt anledning til å fremføre sine synspunkter for Skatteetaten. For å sikre at vi avveier disse hensynene på en best mulig måte, vil vi vurdere behovet for en gjennomgang av den aktuelle begrensningen i kompensasjonsloven. Når det gjelder spørsmål om å innføre lav merverdiavgiftssats på kulturarrangementer så vurderes merverdiavgiftsregelverket løpende. Eventuelle endringer må fremmes som et ledd i budsjettprosessene.