Landbruksminister Sylvi Listhaug mener hun har motbevist påstander fra hennes kritikere om at regjeringen bygger ned «og raserer» norsk landbruk.

Foto

Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Kontroversiell bondevenn

Publisert: 27. januar 2015 kl 10.40
Oppdatert: 27. januar 2015 kl 12.50

Denne uken la Landbruksdepartementet frem tall som viser at antall nedleggelser av gårdbruk her i landet er på retur og at melkeproduksjonen blant annet er stigende. Dette har landbruksministeren brukt for alt det er verdt til å peke nese av sine kritikere, som helt siden regjeringsskiftet har ment at en landbruksminister fra Frp vil være en katastrofe for norsk landbruk. Rett før jul i fjor gjorde magasinet Ledelse et lengre intervju med Listhaug, som vi her publiserer til glede – og sikkert også forargelse – for leserne av Dagens Perspektiv.

Landbruksminister Sylvi Listhaug er kanskje den mest kontroversielle statsråds­utnevnelsen av alle i den blå-blå regjeringen. At Fremskrittspartiet skulle «få» landbruk, og til og med sette en tidligere PR-rådgiver fra First House i statsrådstolen, gjorde at mang en bonde satt helmjølka i halsen.

«Nå blir landbruket rasert», var gjennomgangstonen.

Selv mener statsråden at landbruket allerede var på god vei til rasering da hun tiltrådte. Hun mener hennes oppgave er å redde norsk landbruk.

Vil ha mer mat

Etter mange tiår med samme type politikk var norsk landbruk på randen av sammenbrudd, mener Listhaug. Rekrutteringsproblemer, nedleggelse av gårdsbruk, økt import av mat vi burde laget selv og en generell økende pessimisme i hele sektoren.

– Vi hadde aldri klart å nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon dersom vi hadde fortsatt i samme spor, sier Sylvi Listhaug til Ledelse.

Saken fortsetter under annonsen

Hennes mål er å få flere heltidsbønder og økt matproduksjon i Norge.

Og det er ifølge Listhaug bare tull at regjeringen trekker norske bondebygder i retning av industrilandbruk der kun de aller største har sjanse til å overleve.

– Det er ikke størrelsen det kommer an på for å kunne drive på heltid, sier hun og ramser opp eksempler. Et av dem er geitebonden på Aalan gård i Vestvågøy i Nordland  som driver lønnsomt med kun 40 dekar dyrket mark. Det er lite. Men i tillegg til geite­hold har folket på Aalan satset på gårdsturisme og kvalitetsost.

Eller hva med grisebonden som måtte tenke nytt? Listhaug forteller om en grisebonde som tok med seg grisene sine til fjells for å beite. Dermed fikk han et nytt produkt: Frittgående fjellgris. En mer robust gris og med bedre kvalitet enn den tradisjonelle gårdsgrisen.

Melkebonden i Lysefjorden som startet med sjokoladeproduksjon er et annet eksempel. Det gjelder å foredle råvarene sine og skape nye produkter.

– Det er opp til bøndene sjøl å satse. Men det finnes en rekke eksempler på kreative bønder som våger å tenke nytt. Det er viktig å tørre å satse. Det er denne typen bønder som vil styrke norsk landbruk, mener statsråden.

«Det er færre bruk som er lagt ned det siste året enn hva som har vært vanlig i årene før regjeringsskiftet»

Saken fortsetter under annonsen

Gryende optimisme

– Vi stimulerer til heltidsdrift og øker overføringspotten til dem som vil satse. De som produserer mest mat må få en større del av kaka. Hittil har de blitt urettferdig behandla, mener Sylvi Listhaug.

20 prosent av bøndene i Norge står for 80 prosent av matproduksjonen. Dersom for mange av disse gir opp, får norsk matproduksjon trøbbel.

– Landbruket er en næring som er redd for endringer. Det er man vel for så vidt de fleste næringer tror jeg, men i landbruket vet vi jo hvordan ståa er. Og den er ikke bra. Dermed burde flere innse at endringer er avgjørende.

– Det er færre bruk som er lagt ned det siste året enn hva som har vært vanlig i årene før regjeringsskiftet, hevder Sylvi Listhaug.

I tillegg har det vært en flott sommer rent værmessig med hensyn til høsting og avlinger.

Et annet positivt utviklingstrekk er at det har vært økt etterspørsel etter melkekvoter, større enn på to, tre år. Etter en nedgang i kvoteetterspørselen ser man nå altså en økning. Bøndene har også investert mer penger i år enn de siste årene, ifølge statsråden.

Saken fortsetter under annonsen

– Det er en gryende optimisme i næringen. Og det har jo vært ganske stille etter jordbruksoppgjøret, smiler hun, og tenker på at hun er blitt vant til å motta sterk kritikk og harde «angrep» fra bondeorganisasjonene og politiske motstandere.

Sylvi Listhaug tåler godt både kritikk og tøff debatt. Hun har sett nærmest uberørt ut der hun har forklart seg om både kundelister i First ­House eller om sin angivelige rasering av norsk landbruk. Selv mener hun det er kommet en svært positiv ting ut av det harde debattklimaet: Folk er blitt opptatt av landbrukspolitikk.

Eksempel til etterfølgelse, ifølge statsråden: Aalan gård har gjort det stort på eksklusiv geitost og turisme på sitt lille gårdsbruk i Lofoten.
(Foto: Aalan gård)

– Næringa er blitt viktig. Landbrukspolitikk er blitt viktig. Folk snakker om landbrukspolitikk ved kjøkkenbordet og i lunsjen. Det er veldig bra.
Det utenkelige skjedde. Sylvi Listhaug vil altså ha økt matproduksjon. Hun vil også endre konsesjonsloven og avvikle statens priskontroll for landbrukseiendom.
Hun vil kort og godt gjøre store endringer i en politikk som har fulgt noenlunde det samme sporet i 40 år.
At hun i tillegg er en ung bondedatter, provoserer mange.
– Jeg tror det var utenkelig for de aller fleste at Høyre skulle «gi» Landbruksdepartementet til Frp. Og så er det blitt et ramaskrik uten like fordi vi vil gjennomføre det vi sa i regjerings­plattformen, sier Listhaug, som sier hun er blitt vant til «den evige klage­sangen fra bonde­organisasjonene».
– Men i løpet av mitt første år som statsråd har jeg besøkt gårdsbruk i alle landets fylker. Og jeg møter stadig flere enkeltbønder som sier til meg at det er nødvendig med en endring. Det kommer imidlertid sjelden til uttrykk offentlig. I bondenæringen er det et sterkt samhold og man står sammen med sine organisasjoner, sier hun.8

Ny optimisme å spore?

Andel bønder som ønsker å kjøpe full disponibel melkekvote i et år.

Norske melkebønder melder årlig inn ønsker om hvor store kvoter de gjerne vil kjøpe av staten. Etter noen år med nedgang i andelen som ønsker å kjøpe full kvote, ser vi at denne andelen øker nokså kraftig i år. (Kilde: Landbruksdepartementet).

Tok dagligvarebransjen i skole

Saken fortsetter under annonsen

Men det er ikke bare bondenæringen som får merke statsråden fra Sjøholt på Sunnmøre sin endringsvilje. Også dagligvarekjedene har fått føle ­Listhaugs vrede.

Da det kom et stort prishopp på enn rekke matvarer i juli, sprakk det for statsråden. Bransjen skyldte på bøndene og jordbruksoppgjøret, men Listhaug hevdet oppgjøret burde føre til en reduksjon av prisene.

– Det gjorde meg ganske irritert at de skyldte på bøndene. Og det kom raskt fram at det ikke var jordbruksoppgjøret som medførte høyere matpriser.

Nylig dro Listhaug til England og Brüssel for å studere nye tiltak som der er etablert for å kontrollere konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.

– I England har man opprettet et eget tilsyn som skal sørge for god handelsskikk og fri konkurranse i en bransje som stadig blir mer konsentrert. Dette er et problem i hele Europa, og kanskje særlig i Norge der vi har få store kjeder og få leverandører. I tillegg har vi samvirkeorganisasjonene, og Orkla som den store merkevarekjempen.

– Det er for dårlig konkurranse i dagligvarebransjen, sier Listhaug som vil se nærmere på muligheten for å opprette et slags konkurransetilsyn for dagligvarebransjen også i Norge.

Færre legger ned

Vekst i andel jordbruksforetak som legges ned.

Denne figuren viser den prosentvise nedgangen i gårdsbruk, eller «jordbruksforetak» som forsvinner i Norge hvert år. I år ser det ut til at færre gårdbruk blir lagt ned enn hva som har vært vanlig de senere år. I 2000 var det  64.774 jordbruksforetak i Norge. Per 1. august 2014 er antallet sunket til 42.168. (Kilde: Landbruksdepartementet).

Saken fortsetter under annonsen

Vil være myteknuser

Sylvi Listhaug mener det er mange myter om norsk landbruk og matproduksjon. For eksempel den at dersom du driver stort, så driver du automatisk dårlig, og bruker mer antibiotika.

– Se på Sverige Der er kylling­produsentene to, tre ganger så store som i Norge, men de har samme omfang på antibiotikabruken. Antibiotikaomfanget har først og fremst med regelverket å gjøre, mener Listhaug.

En annen myte Listhaug viser til er at større bruk gir oss et «industrilandbruk».

– Vi har åpnet for økte kvoter på opptil 120 melkekyr. I Danmark kan man ha opptil 1000 kyr. Da snakker vi industri. Jeg blir beskyldt for bare å satse på de store produsentene. Det er feil. Men jeg vil lette på noen av de strenge begrensingene.

120 kyr og mulighet til å produsere 900.000 liter melk i året er hva regjeringen har åpnet for. Selv ville Sylvi Listhaug gjerne gått enda litt lenger.

– Jeg ville egentlig økt melkekvotene til 1,2 millioner liter. Da kunne nemlig en bonde med to melkeroboter kjørt begge robotene på full maskin. Nå må den ene gå på redusert kapasitet fordi regelverket begrenser produksjonen, forklarer hun.

– Landbruk skal liksom ikke behandles som en næring. Det er «noe annet». Men bøndene er jo selvstendig næringsdrivende.

«Økt konkurransekraft er et mål som må gjelde også for landbruket»

Det ble bråk i forbindelse med jordbruksoppgjøret i våres. Bilder av Listhaug som møter demontranter er ikke vanskelig å finne.
(Foto: Scanpix / Anette Karlsen)

Bondevenn

– Det viktigste for norske bygder er at det bor folk der, sier Sylvi Listhaug. Og høres med ett ut som en hvilken som helst senter­partist.

– Og at de har arbeid, fortsetter hun. – Og at vi ikke verner oss i hjel. Man må kunne ha noe å leve av, også på bygdene. Vi vil ha flinke bønder over hele landet.

Fortsatt noe som kunne gått hjem i Senterpartiet. Listhaug er genuint opptatt av bygde-Norge. Og hun ser, som mange andre gjør i disse dager, lenger enn til fjøset for å skape nytt liv på bygda.

– I trianglet reiseliv, mat og landbruk ligger det store muligheter, mener hun, og viser til matens økende betydning for reiselivet.

– Her har vi mye å gå på. For ­eksempel dukker det opp mikrobryggerier «over alt». Også på norske gårdsbruk drives det med mikro ølbrygging eller ciderproduksjon. Men de må kunne selge varene sine til besøkende. Vi må jobbe med flere departementer for å legge bedre til rette for matturisme og salg av ­lokale produkter, mener landbruksministeren.

Alkohollovgivningen er blant de tingene som setter begrensninger på nye gårdnæringer.

– Økt konkurransekraft er et mål som må gjelde også for landbruket.Vi er i ferd med å ta landbruket i riktig retning. Jeg er helt sikker på at det vi gjør kommer til å stå seg. Det er irreversibelt på et vis, sier Sylvi Listhaug.

I enden av den retningen hun ønsker å ta norsk landbruk og matvarebransje finner vi altså økt matproduksjon, flere heltidsbønder, mer mangfold, bedre vareutvalg, lavere priser for forbrukerne og økt konkurranse i alle ledd.

Det er en mix Sylvi Listhaug er overbevist om at går opp.

Det finnes dem som ikke er helt enig. Men, en ting vil hun helt sikkert få rett i: Det vil fortsatt bli diskutert landbrukspolitikk her i landet.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp)

Født i Ørstad 1977
Yrkeserfaring:
2013: – Landbruks og matminister i Regjeringen Solberg
2012 – 2013: Seniorrådgiver i First House
2010 – 2012: Byråd for Helse og eldreomsorg i Oslo
2006 – 2010: Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo
2001 – 2004: Politisk rådgiver for Frps Stortingsgruppe
2000 – 2001: Adjunkt ved Sjøholt skule, Ørskog kommune
1995 – 2000: Pleieassistent på Ørskog aldersheim, Ørskog kommune  
Utdanning:
1996 – 2000: Adjunktutdannelse, Høgskulen i Volda   
Tillitsverv:
Har hatt en rekke tillitsverv i FpU og Frp siden 1998. Blant annet medlem FpUs sentralstyre (2002 – 2006)
Medlem Frps sentralstyre fra 2005
1. vara til stortinget fra Oslo i perioden 2009-2013