Samfunn

Nestleder Per Sandberg og partileder Siv Jensen på Fremskrittspartiets pressekonferanse i forbindelse med landsmøtet til helgen.

Landsmøte med ekte Frp-saker på dagsorden

Etter et tøft år som regjeringsparti, samler Frp troppene til landsmøte denne helgen. Der skal både IS-krigere, flyktninger og Arbeiderpartiet få kjørt seg.

Publisert Sist oppdatert

Det første året i regjering var krevende for Fremskrittspartiet. Ett av sju medlemmer forsvant. Nå får partiet refs av sine egne.

– Det er viktig at vi ikke sminker situasjonen, og er ærlige. Det siste året har vi vært nødt til å bruke mye ressurser og tid på regjeringsprosjektet fordi det er nytt og vi befinner oss i upløyd mark for partiet. Samtidig erkjenner vi en nedgang i medlemstallet. Det er ikke dramatisk. Det understreker at alle valg, også det kommende kommunevalget, handler om en ting: Innsats, sier partileder og finansminister Siv Jensen til Bergens Tidende.

Ikke siden 2001 har Frp hatt færre betalende medlemmer. Da partiet fikk regjeringsmakt høsten 2013, hadde det 18.894 betalende medlemmer. Nå har medlemstallet falt med 2.552.

– Ingen krise

Ved siden av tapet av 14,5 prosent av sine betalende medlemmer snubler partiet også under 10-prosentstreken på flere meningsmålinger.

– Det har vært utfordrende for partiet å etablere regjeringserfaring. Samtidig har vi fått masse igjen for det. Vi leverer god Frp-politikk hver eneste dag, og vi får gjennomslag for mye. Sakte, men sikkert, begynner det å sige inn der ute. Vi ser en tendens til at meningsmålingene kan være i ferd med å snu. Det er mange positive drypp og signaler. Uansett må vi jobbe hardt hver eneste dag, sier partilederen.

– Det er ingen krise i Frp. Det er en del av jobben min å være ute og føle på stemningen. Jeg kan rapportere at stemningen er god i partiet, men vi må klare å flytte stemningen fra tillits- og folkevalgte over på velgerne, sier første nestleder Per Sandberg.

Kritikk

Samtidig kommer det i sakspapirene som er sendt ut til delegatene på helgens landsmøte, fram høflig, men tydelig, kritikk av arbeidet til Siv Jensen og partiet, skriver Aftenposten.

«Det oppleves fortsatt forbedringspotensial i samhandlingen med politisk ledelse i departementene», heter det i årsmeldingen fra stortingsgruppen.

Per Sandberg innrømmer at det har vært utfordringer, men sier partiet nå jobber aktivt med å forbedre samarbeidet.

– Dette er en treningssak. Trening, trening, trening. Jeg har vært den som – sammen med generalsekretæren – har snakket om at den kommunikasjonen som var mellom storting og regjering, og kommunikasjonen ut til partiet, ikke var god nok. Nå opplever jeg det motsatte: At det er en god dialog mellom alle parter. Fra regjeringen til parti og til stortingsgruppen. Nå gjenstår det neste, å kommunisere dette ut til velgerne, sier Sandberg.

– Jeg tror det har variert litt. Man må jobbe godt og systematisk med hvordan vi deler informasjon mellom regjering og storting, Stortinget og regjeringen, og mellom de fire partiene, sier Jensen til avisen.

Frp-saker

På landsmøtet får partiet mulighteen til å diskutere egne Frp-saker, og dersom landsmøtet ikke blir preget av for mye konflikt og kritikk av ledelsen, vil det kunne skape ny entusiasme, mener ekspertosen.

Blant sakene Fremskrittspartiets landsmøte ligger det flere forslag til behandling som tar til orde for å kriminalisere fremmedkrigere, inkludert verving og rekruttering.

Men mellom fylkeslagene er det ulike meninger om hvor omfattende et slikt forbud bør være.

– Østfold Frp går inn for at landsmøtet vedtar at vårt parti skal jobbe for å kriminalisere fremmedkrigere uten unntak, sier stortingsrepresentant fra fylket Erlend Wiborg til NTB.

Han legger til at fylkeslaget ser at det kan argumenteres med at noen reiser ut for å delta i kamp for en «god sak» – men at konklusjonen må være at operasjoner i utlandet kun kan skje i regi av Forsvaret.

Et generelt forbud mot fremmedkrigere er også i tråd med det forslaget regjeringen sendte ut på høring i fjor sommer.

Dette ble imidlertid møtt med innvendinger, blant annet fra riksadvokaten og Forsvarets E-tjeneste.

«Vi mener det kan tenkes unntakssituasjoner hvor individuell deltakelse i væpnet konflikt i utlandet kan ha et aktverdig formål og til og med være i norsk interesse», skrev E-tjenesten i sin høringsuttalelse.

Også riksadvokaten mente at det må være en «målrettet lovgiving som peker ut konfliktene som det bør være straffbart å delta i».

Et resolusjonsforslag fra Oppland Frp kommer disse synspunktene i møte:

«Det bør arbeides for å fremme lovforslag som gjør det mulig for regjeringen ved kongelig resolusjon å bestemme hvilke organisasjoner det skal være forbudt for norske statsborgere å delta i som fremmedkrigere», heter det i fylkeslagets forslag.

Inndra passet

Oppland og Østfold er blant fylkeslagene som i tillegg har tatt til orde for at Frp må jobbe for å frata statsborgerskapet til hjemvendte IS-krigere med dobbelt statsborgerskap.

– Hjemvendte fremmedkrigere representerer en fare for samfunnet. I dag diskuteres det å bygge kompetanse i kommunene for å ta imot hjemvendte fremmedkrigere. Det er feil tilnærming. Å delta i væpnet kamp under ledelse av en terroristorganisasjon er en forbrytelse og bør behandles deretter, heter det i et forslag fra Oppland Frp.

Radikalisering

Regjeringen fikk for en uke siden en utredning som konkluderer med at en slik generell ordning vil kunne føre til økt radikalisering og terrorfare i Norge.

– Oppfattes det som nok en bekreftelse på at Vesten skyver en ut av samfunnet, har man kanskje ingenting å tape, sa jussprofessor Benedikte Høgberg ved Universitetet i Oslo, som leverte utredningen.

Høgberg mener likevel at domstoler skal få muligheten til å frata statsborgerskapet til personer som dømmes for alvorlige forbrytelser som «sterkt har skadd nasjonens interesser».

Frp-leder Siv Jensen vil ikke forskuttere utfallet, men sier at debattene om dette dreier seg om flere interessante og viktige avveininger.

Syriske flyktninger

Flere av Frps fylkeslag vil vedta et nei til å ta imot til sammen 10.000 syriske kvoteflyktninger i år og neste år.

Både Ap, Venstre og SV har gjort har landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 5.000 syriske kvoteflyktninger i år og like mange neste år. Både KrF og Senterpartiet kan følge etter.

– Det vil koste mange milliarder og legge store begrensninger på regjeringens handlingsrom. Det ligger ingenting ekstra i budsjettet for 2015. Det er KrF og Venstre klar over, sier Troms Frps fylkesleder Geir Are Winther. Partileder Siv Jensen har sagt at Arbeiderpartiets forslag om 10 000 Syria-fykninger er «noe av det dummeste hun har hørt», så her ligger det an til bruk av storslegge mot opposisjonen.

Sentrale kilder i sentrumspartiene sier imidlertid til Dagsavisen at de ikke er redde for å påføre regjeringen et nederlag, og at opposisjonen kan komme til å tvinge regjeringen til å ta imot flere flyktninger.

Powered by Labrador CMS