Arbeidsliv

Foad Amini (t.v.) fra Iran har vært på ankomstsenteret i ett døgn, men har allerede blitt kjent med denne gjengen fra Iran og Irak som lader telefonene sine. Ankomstsenteret for asylsøkere i Råde har 1.000 sengeplasser, men torsdag var bare 198 fylt opp.

LO avviser lavere minstelønn for flyktninger

Å senke lønningene for å få flere flyktninger i arbeid, som flere eksperter har hintet om kan være en effektiv måte å integrere flyktningene på, er helt feil vei å gå, mener LOs sjeføkonom Stein Reegård.

Publisert Sist oppdatert
Flere har tatt til orde for at det må lønne seg for arbeidsgiverne å ansette flyktninger framfor nordmenn, og at minstelønna derfor må ned.
Dette ble blant annet diskutert under Produktivitetskommisjonens siste sesjon i november. Under møtet gikk det frem at vi må ta en del ubehagelige valg allerede i dag, dersom vi skal lykkes med integreringen av flyktningene.
Flere deltagere på seminaret påpekte at det antagelig ville være bedre for flyktningene å jobbe enn å gå tiltaksløse på mottaket. Men problemet er at svært mange av de sist ankomne ikke har norsk produktivitet og derfor ofte ikke er en lønnsom investering for en abeidsgiver - i hvert fall ikke så lenge de skal ha norske lønninger.
Norge har ikke en offisiell minstelønn i dag, men mange jobber er omfattet av NHO og LOs hovedavtale der slike krav er innfelt.
LOs sjeføkonom Stein Reegård var en av deltagerne på seminaret. Han advarer nå mot denne typen argumenter.
– Det høres veldig logisk ut, men det er ikke så enkelt, framholder han til NTB i dag.

Arbeidsmarkedet kommer ikke til å være upåvirket av flyktningstrømmen og det som skjer, fremholder han.

– Lønninger og standarder kan bli presset nedover, og vi kan komme til å se mer useriøs virksomhet, frykter sjeføkonomen.

Arbeidsinnvandring har allerede redusert lønnsveksten i industrien med om lag 20 prosent det siste tiåret, og med 30 prosent i byggenæringen.

– Det er store utslag, mener Reegård.

Han fraråder lavlønnsmodellen på det sterkeste.

– Vi må ha samme tiltaksinnsats for flyktningene som vi har overfor andre sårbare grupper, nemlig å forsterke et seriøst og inkluderende arbeidsliv og bygge og forsterke kompetansen blant dem, sier Reegård.

Det vil på sikt bidra til å styrke arbeidslivet, mener han.

Kommunale jobber

I stedet tar LOs sjeføkonom til orde for å iverksette særskilte sysselsettingstiltak for flyktninger.

– Vi kan ikke lage ordninger som diskriminerer andre grupper, men vi må satse så mye at det virkelig blir noe, sier Reegård og trekker fram arbeidsmarkedstiltakene på 1990-tallet som ga om lag 10.000 stillinger i kommunal sektor.

Derimot advarer han mot å bruke mer oljepenger for å finansiere flyktningstrømmen og integreringstiltak. Ifølge LO har oljepengebruken historisk sett ligget på rundt 10 milliarder kroner i året i snitt, men dette nivået er doblet siden Høyre og Frp kom til makten. 2016 ligger an til å bli et foreløpig toppår, med bruk av om lag 24 oljemilliarder.

– I stedet må vi bremse skattekuttene, sier Reegård til NTB.

Frykter styrket krone

LO frykter at økt bruk av oljepenger vil føre til høyere renter, noe som igjen kan føre til at krona styrker seg.

– Det vil være negativt for fastlandsindustrien, sier Reegård til NTB.

Ifølge et anslag som LO har utarbeidet, vil en renteheving på 0,5 prosentpoeng som følge av økt oljepengebruk for å finansiere lavere skatt, føre til at kronekursen styrkes og stimulansen for fastlandsindustrien nulles ut.

Powered by Labrador CMS