Mangel på handlefrihet viktig hinder på veien mot en effektiv stat

Det er forskjell på å lede i privat og offentlig sektor. En viktig forskjell er graden av byråkrati som er høyere i stat og kommune. Det var i håp om å kunne kutte litt i dette byråkratiet at man innførte mer målstyring i offentlig sektor, men i realiteten er det få som i dag synes målstyringen faktisk har ført til mindre byråkrati. Men kanskje er det noe mer strukturelt som ligger bak de skuffende resultatene?

Mens prinsippene i statens mål- og resultatstyring bygger på en forutsetning om handlefrihet og gjennomføringskraft for ledere i statlige virksomheter, er arbeidsgiverpolitikken og forhandlingssystemet sentralisert. Dette er en stein i skoen for jakten på tidstyver og det andre effektiviseringsarbeidet til kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Det går frem av en ny rapport bestilt av arbeidsgiverforeningen Akademikerne og utført at forsker Torstein Nesheim ved Samfunns- og næringslivsforskning AS underlagt handelshøyskolen NHH.

I rapporten heter det at en høy grad av sentralisering bidrar til å redusere handlefrihet og dermed til å svekke betingelsene for å benytte mål- og resultatstyring i samsvar med intensjonene.

- Staten har lagt vekt på mål- og resultatstyring i alle sektorer. For at dette skal fungere etter intensjonen er det viktig at ledere på ulike nivå har handlefrihet. Vurdert ut fra dette hensynet er arbeidsgiverpolitikken og forhandlingssystemet for sentralisert. Samtidig er det viktig å for lederne og benytte den handlefriheten man faktisk har. sier Torstein Nesheim i en kommentar på nettsidene til Akademikerne.

Det går også frem av rapporten at målstyring kan fungere etter intensjonen hvis det ikke er for mange mål, og dersom det prioriteres strengt mellom hvilke mål det skal styres etter. Dette er nok noe de fleste ledere i offentlig sektor vet veldig godt, og som de har alle intensjoner etter å også følge, helt til den politiske hverdagen slår inn og overstyrer det hele.