Annonse
I fremtiden blir det kanskje flere midlertidige jobber i yacht-vaskebransjen. Foto: Clara S.

Mulig med vekst og likhet

Det er enda en spiker i kista for ideen om at dersom vi skal ha økonomisk vekst, må vi tolerere ulikhet. Det skriver spaltist i Financial Times Martin Sandbu om den siste OECD-rapporten som viser at det tvert imot er slik at det er mer ulikhet som hindrer økonomisk vekst.

I rapporten peker OECD på at det er levestandarden for de 40 prosent fattigste som har dalt sammenlignet med resten av samfunnet. Og det er denne typen ulikhet som stagger veksten. Måten det skjer på er gjennom lavere investering i evner og annen humankapital for denne gruppen, og det gjør seg utslag i lavere produktivitet i økonomien som helhet.

Sandbu viser til et seminar i regi av tenketanken Brookings Institution i USA hvor en rekke prominente økonomer diskuterte den gamle ideen om at det er vanskelig å føre poltikk for likhet og vekst samtidig. Innflytelsesrike Lawrence Summers, som tidligere ledet Obamas økonomiske rådgivergruppe, mente at nyere erfaringer har vist at det er mulig å redusere ulikheten og fortsatt skape vekst. I beregninger han har gjort, hvor han testet effekten av at dagens ulikhet i USA ikke hadde økt siden 1979, kom han til at de 80 prosent med lavest innekt hadde vært 1000 milliarder dollar rikere og den øverste prosenten 1000 milliarder fattigere.

Midlertidighet

Dagsavisen har også lest OECD-rapporten. De fremhever OECDs konklusjon om at deltidsjobber og midlertidige ansettelser bidrar til utviklingen.

Siden midten av 90-tallet har mer enn halvparten av alle nye jobber vært deltidsstillinger, selvstendige næringsdrivende eller midlertidige stillinger som innebærer usikker inntekt.

Unntaket er Norge, hvor utviklingen gikk i motsatt retning. Norge er fortsatt blant landene med minst ulikhet.

– Det er ikke gitt at Norge forblir i toppsjiktet. Det kan tenke seg at vi får et arbeidsliv som er mindre egalitært. Hvordan de nye endringene i arbeidsmiljøloven vil spille inn her er vanskelig å si noe om nå. Uavhengig av det har vi over årene sett at det er større lønnsforskjeller også i Norge, der tariffdekningen har vært viktig for å demme opp mot ulikhet, sier Axel West Pedersen ved Institutt for Samfunnsforskning til Dagsavisen.

– Fagforeningene er viktige her, ofte undervurdert av økonomer. Innflytelsen til fagforeningene har gått tilbake i hele Europa. Andelen som er organisert er halvert. Det er fagforeningene som ofte har vært pådriveren for langsiktige, høyproduktivitetsjobber. Det er også noe av grunnen til at de nordiske landene har klart seg bedre gjennom den økonomiske krisen, sier professor Kalle Moene til avisen.

 

 

 

Annonse
Annonse