Norskledede FN-forhandlinger på overtid

I åtte måneder har Norge ledet intense forhandlinger i New York for å skape global enighet om hvordan utvikling skal finansieres. Forhandlingene er svært viktige for om 2015 blir fiasko eller suksess i FN. I september skal de nye bærekraftsmålene vedtas og i desember er det klimatoppmøte i Paris. Uten et finansieringssystem for utvikling vil begge disse viktige begivenhetene stå i fare for å komme skjevt ut før de har startet.

Forrige fredag skulle forhandlingene om nye, globale finansieringsregler i regi av FN vært sluttført i New York. Disse forhandlingene skal danne grunnlaget for et globalt toppmøte om finansiering for utvikling – de såkalte FFD-forhandlingene. Verdens toppolitikere møtes i Etiopias hovedstad Addis Abeba om to uker for å sluttføre forhandlingene og bli enige om hvordan FNs nye bærekraftsmål skal finansieres.

Det er ventet at den norske forhandlingsledelsen i New York – med FN-ambassadør Geir O. Pedersen i spissen – vil gjøre et siste forsøk på å komme til enighet om et dokument som kan danne grunnlaget for toppmøtet i Addis Abeba i løpet av uken.

2015 – et avgjørende år for FN

2015 blir et avgjørende år for FN. Ved utgangen av året vet vi om FN-systemet har gitt verden nytt håp, eller om verdensorganisasjonen har kastet bort noen unike muligheter.

De nye bærekraftsmålene er en videreføring av FNs tusenårsmål, som verdens jobbet mot fra årtusenskiftet og fram til 2015.

Under FNs generalforsamling i New York i september er det meningen at de nye bærekraftsmålene skal vedtas.

Dersom man ikke blir enige om en finansieringsmodell i Addis Abeba i juli , er faren stor for at målsettingene blir både vage, ulne og særdeles lite konkrete og forpliktende.

En rekke bistands- og rettighetsorganisasjoner i hele verden jobber hardt i kulissene med å påvirke sine respektive politikere. Et ris bak speilet er at dersom man ikke får en felles finansieringsforståelse på plass, så vil det kunne sette klimaforhandlingene i Paris i desember i fare.

Å få verdens rike og fattige land til å samle seg om et løft for å redusere CO2-utslippene virker fåfengt uten at et felles finansieringsregime er på plass, mener organisasjonene.

Skatt og kapitalflukt

I New York står striden om opprettelsen av e globalt skatteorgan i regi av FN. I dag har FN en egen ekspertgruppe som jobber med skatt og mellomstatlig finansiering, men den har ikke noe politisk mandat, ingen politisk makt eller nok ressurser.

Underrapportering, skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt fra store internasjonale selskaper snyter fattige land for milliarder i skatt hvert eneste år. Nå forhandles det om økt innsyn og mer regulering for å forhindre kapitalflukt og skatteplanlegging.

Her hjemme foreslo Arbeiderpartiet og SV å innføre krav om utvidet rapporteringsplikt for selskaper som opererer i utlandet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett senere i juni. Dette forslaget ble vedtatt 19. juni, etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og opposisjonen.

Les mer om land til land-rapportering her.

Fra New York til Addis Abeba

Under de norskledede forhandlingene i New York jobber forhandlingsleder og FN-ambassadør Geir O. Pedersen sammen med sin kollega fra Guyana blant annet for å få på plass et felles regelverk for finansiell rapportering.

Ellers er Norges viktigste oppgave at landene kommer til enighet og utarbeider et dokument som politikerne kan diskutere og helst enes om i Addis Abeba om en drøy uke.

– For både de nye bærekraftsmålene og for klimatoppmøtet i Paris er det avgjørende at møtet i Addis Abeba blir vellykket, sier utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna, Catharina Bu.

– Og for at Addis skal bli vellykket, bør man komme til enighet I New York, påpeker hun.

Årsaken til det er at politikerne kun skal møtes i tre dager – fra 13. til 16. juli. For å bli enige, trenger ferdig utarbeidet dokument. Det er utenriksminister Børge Brende som skal representere Norge i Addis Abeba.

– Det handler om hvordan felles globale mål skal implementeres, finansieres og betales for. Rett og slett om hvem som tar regningen, sier Catharina Bu i Redd Barna. (Foto: Redd Barna)

En plass ved bordet

I et halvt år har verdens FN-delegasjoner forhandlet om finansiering, og nå på slutten har forhandlingene gått fra å handle om juss. teknokaliteter og økonomi til politikk.

I potten ligger FNs nye bærekraftsmål – videreføringen av de såkalte Tusenårsmålene (se tekstboks).

– Skatt, handelsregler, gjeldsansvar og privat finansiering, samt bistand generelt har stått på agendaen, forteller Bu, som har fulgt forhandlingene tett.

– Det striden står om nå er opprettelsen av et eget skatteorgan i FN-regi. De fattige landene ønsker seg dette, mens en rekke vestlige land stritter i mot, sier hun.

I dag blir land stort sett enige om skatt og andre finansielle reguleringer mellom land i bilaterale avtaler, mellom EU-landene eller innen OECD-området.

– Ingen utviklingsland er med i OECD, og nå ønsker de en plass ved bordet, sier Bu.

Redd Barna og de fleste andre hjelpeorganisasjonene mener mer rettferdig regulering bidrar til mer rettferdig fordeling.

Catharina Bu er klar over at det ikke blir noen quick fix selv om man skulle bli enige om et dokument som omhandler både skatt og andre reguleringer i Addis Abeba. FN-avtaler blir gjerne vage, med store rom for tolkning. Dessuten er det svært vanskelig å enes om overnasjonale sanksjoner for land som ikke følger reglene.

– Like vel vil enighet i Addis Abeba være et langt skritt i riktig retning, mener Bu.

Bistand og gjeld

Hvis man ikke blir enige om hvordan globale målsettinger skal finansieres og hvem som skal betale hva, viser all erfaring at man blir stående i gjørma å stampe.

Man er allerede enige om en del. Norge har fått på plass at alle I-land skal ha som målsetting å bruke 0,7 prosent av BNP til bistand. Noen deadline for når dette målet skal nås, er derimot ikke fastsatt. EU-landene har sagt de skal være i rute innen 32030 – noe som vel ikke kan sies å være overambisiøst akkurat.

Hvordan man skal forholde seg til land med stor gjeld, står også på agendaen i både New York og Addis Abeba. For eksempel det aktuelle spørsmålet om hva man gjør for å hindre at et land havner i gjeldskrise.

– Det som skjer i Hellas ligner jo på det som har skjedd med en rekke fattige land tidligere, og understreker behovet for internasjonale retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak, påpeker Catharina Bu.

Mål for alle – ikke bare utviklingsland

Et poeng som stadig trekkes frem er at dersom man ikke får på plass et opplegg for finansiering for utvikling FFD), så vil det kunne stikke store kjepper i forhandlingshjulene ved klimatoppmøtet i Paris i desember. Klimatiltak handler også i stor grad om finansiering og fordeling av regningen.

– «Means of Implentations» er det sentrale begrepet og stridens kjerne. Det handler om hvordan felles globale mål skal implementeres, finansieres og betales for. Rett og slett om hvem som tar regningen, sier Catharina Bu.

Det som er nytt med de nye bærekraftsmålene for FN er at de ikke bare gjelder for de fattige landene, fremhever Bu i Redd Barna.

– Tusenårsmålene, som daværende FN-sjef Kofi Annan etter sigende skrev ned på en serviett under et restaurantbesøk, var laget spesielt for utviklingslandene. Bærekraftsmålene er for alle, sier hun.