Over halvparten vil frede bistandsbudsjettet

– Vi står i en utfordrende situasjon som vil kreve mye både praktisk og økonomisk, sa statsminister Erna Solberg, da hun sammen med finansminister Siv Jensen la frem det såkalte tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2016 som viser kostnadene ved den store asyltilstrømmingen de siste månedene og hvordan dette skal finansieres.

9,5 milliarder kroner vil de rundt 66.000 asylsøkerne som ifølge de siste prognosene vil komme til landet i år og neste år utgjøre av ekstra kostnader i 2016.

Dette vil regjeringen finansiere på følgende måte:

• Omprioriteringer på bistandsbudsjettet: 4,2 milliarder
• Utgiftsreduksjoner av ulike budsjettposter: 2,3 milliarder
• Reduserte skattelettelser: 1,8 milliarder
• Økt bruk av oljepenger: 1,2 milliarder.

Regjeringen foreslår altså å redusere bistandsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner. I tillegg øker den bistandsbudsjettet noe fra det opprinnelige statsbudsjettforslaget fra 7. oktober til 34,8 milliarder – fra 34,2 milliarder. Endringene innebærer likevel at 12,1 prosent av bistandsbudsjettet skal gå for å finansiere flyktninger og asylsøkere på norsk jord.

Det er en mye større andel av hva som har vært vanlig i Norge de siste årene. I det opprinnelige statsbudsjettet hadde regjeringen foreslått å bruke 5,7 prosent av bistandsbudsjettet på «hjemlige tiltak». Solberg og Jensen viser til Sverige, Danmark og Nederland som alle bruker omtrent like mye, og mer, av bistandsbudsjettet på samme måte. Innen OECD-land er det praksis å bruke noe fra bistandsbudsjettet på hjemlige tiltak – i alle fall det første året asylsøkere og flyktninger er i landet. Men i flere andre land, blant annet Storbritannia og Tyskland, har ikke omfattende bruk av bistandsmidler på denne måten vært vanlig.

Erna Solberg påpekte at hun ser at mange vil oppleve kuttene i bistandsbudsjettene som smertefulle. Og statsministeren brukte hensynet til andre grupper med behov for velferdstjenester som en av forklaringene på hvorforbistandsbudsjettet må ta størstedelen av støyten for asyltilstrømmingen:

– Inndekning skal skje gjennom tiltak som ikke skaper konflikt mellom flyktninger og andre grupper i Norge, sa statsministeren.

53 prosent vil frede bistanden

En undersøkelse TNS Gallup har utført for Redd Barna denne uken, viser at kun 1 av 3 synes det er greit at vi tar fra bistandsbudsjettet for å dekke flyktningutgifter her hjemme (32%). Respondentene ble spurt om de syns utgifter til flyktningtiltak her hjemme bør dekkes over bistandsbudsjettet eller om det bør finnes andre løsninger i budsjettet. Over halvparten mener det må finnes andre løsninger innenfor statsbudsjettet. (53%). 15% svarer at de ikke vet.

– Redd Barna mener dette viser at regjeringens omdisponering i bistandsbudsjettet er i utakt med folket. Det er uklokt og skammelig at regjeringen sender store deler av regningen for den norske dugnaden til verdens fattige, sier Tove R. Wang i Redd Barna.

Kun 1 av 3 vil ta fra bistandsbudsjettet

Spørsmål: Hvordan bør Norge finansiere flyktningtiltak i Norge? Svar i prosent.

Kilde: TNS Gallup/Redd Barna

Når det gjelder skattelettelser er det mindre reduksjon i personskatten som står for mesteparten av de 1,8 milliardene.

Dessuten blir det ikke nye lettelser i formueskatten i 2016 – den varslede lettelsen i formueskatten neste år reverseres.

– Likevel blir det skattelette for 6,9 milliarder i statsbudsjettet for 2016, understreket Siv Jensen da hun presenterte tilleggsnummeret i formiddag.

Les om hvilke poster på bistandsbudsjettet som kuttes her.

Les om hvilke andre utgiftskutt regjeringen tar her.