Annonse
Veggteppet av Synnøve Anker Aurdal - Enda flere byråkrater (1993). Foto: Bosc d´Anjou

Over tusen nye byråkrater i Utdanningsdirektoratet siden 2006.

Tallene er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og de viser at antallet byråkrater øker år for år. Ved Statsministerens kontor er antallet ansatte økt fra 59 i 2004 til 79 i 2014. I Helse og omsorgsdepartementet har antallet byråkratet økt fra 1965 i 2005 til 3763 i 2014. 

I en studie utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT går det frem at antallet byråkrater økte med 23 prosent på de ti årene mellom 2003 og 2013. 

Skolebyråkrater

I en sak i Dag og Tid tar journalist Jon Hustad til orde for, at PISA-kåringene i utdanningssektoren må ta deler av skylden for veksten. Da Kristin Clemet var utdanningsminister i 2001 kom det første såkalte PISA-sjokket: Norske skolebarn gjorde det middelmådig på internasjonale kåringer i lesing og matematikk, og det på tross av at få brukte mer penger på utdanning enn Norge. Ifølge boken Kampen om kunnskapsskolen skrevet av Clemets statssekretær i utdanningsdepartementet, Ole Bergesen, var PISA en katalysator for satsingen på norsk skolevesen. Et av resultatene ble Utdanningsdirektoratet, som fikk ansvaret for forvaltning av regelverk og testing. Mens direktoratet ble stiftet i 2004 viser de første tallene fra NSD, at det jobbet 247 personer der i 2006. I 2014 var antallet økt til 1282. 

Er veksten bærekraftig?

Nå kan det likevel diskuteres hvor stort potensialet for avbyråkratisering er. Både professor ved UiB og byråkratiekspert Per Lægreid og økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe har pekt på, at Norge i en internasjonal sammenheng har en meget veldrevet og lite byråkratisk forvaltning.  

Dessuten blir økonomien stadig større, og stadig flere behov rettighetsfestet. EØS-medlemskapet pumper ut nye regler med jevne mellomrom. For eksempel er det norske anbudsreglementet i stor grad importert fra EUs anbudsreglement. 

I perioden 2003 til 2013 økte BNP per innbygger med rundt 70 prosent, altså langt mer enn økningen i byråkratiet.

Likevel har avbyråkratisering og effektivisering vært et av regjeringens viktigste mål, blant annet i jakten på tidstyver. 

Lægreid, som er ekspert på administrasjons- og organisasjonsteori, mener at Kommunal- og moderiniseringsminister Jan Tore Sanners jakt på effektiviseringsgevinster i offentlig sektor vil føre til skuffelse. 

– I stedet for en justering av skjemaveldet, er det kanskje en større kulturendring som virkelig kunne vært nødvendig, uttalte han til Ukeavisen Ledelse i fjor. 

Annonse
Annonse