Øystein Løseth blir styreleder i Statoil

Onsdag ble det klart at Løseth er nominert som erstatning for Statoil-styreleder Svein Rennemo som går av etter 7 år.

Løseth er etter hvert en svært omtalt person i Sverige. Samlet sett er det tatt rundt 100 milliarder kroner i nedskrivninger knyttet til hans tid som leder for Vattenfall.

Nå har mange av energigantene måttet ta store nedskrivninger i det siste. Statoil som han nå antagelig overtar som styreleder for, har skrevet ned rundt 70 milliarder kroner på verdien av mange av oppkjøpene Helge Lund gjorde i Nord-Amerika.

– Jeg vil ikke spekulere på hvorfor valgkomiteen har innstilt meg, men jeg vil tro man har sett på et større område enn min nedskrivningskompetanse, sier Løseth til Dagens Næringsliv.

Han er ikke den eneste som skal inn i Statoil-styret i denne omgang. Tidligere styremedlem Roy Franklin tiltrer også etter å ha vært ute fra styret siden 2013. Styrets mest erfarne medlem, Grace Reksten Skaugen gikk av i mars og ble erstattet av Rebekka Glaser Herlofsen.

Så langt har man ikke lykkes med å finne en erstatning for Cathrine Hughes som trakk seg i forrige måned etter at hun giftet seg med styrelederen i BG Group.

Styreerfaring

Når man setter sammen et styre, er det viktig å bevare styremedlemmer med erfaring i å sitt i styret for selskapet, men også å sørge for en jevn strøm av nye medlemmer. I fjor pekte Ukeavisen Ledelse på at Statoil-styret hadde medlemmer som hadde sittet relativt kort i styret. Da Grace Reksten Skaugen gikk av, falt den gjennomsnittlige ansienniteten til 3,2 år. Nå faller den videre.

Det kan være et problem. Styrearbeid er vanskelig, og medlemmer trenger tid til å sette seg inn i bransjen, omgivelsene og hvordan styret arbeider, minner professor ved Handelshøyskolen BI, Morten Huse, om.

Sterling Huang ved INSEAD pekte i fjor på at den optimale erfaringen et styret bør ha med seg i jobben, var ni år i snitt. Styrer med mindre eller mer erfaringen enn det styrte ofte selskaper med dårligere resultater.