Platekongen

Et tomt lokale, et kasseapparat og en disk. Det var det studentene Rolf Kristian Presthus, Egil Dahl og Richard Ona startet opp med i 1992. Ved siden av BI-studiene hadde trioen drevet en 7 Eleven-butikk. Men da den tidligere Fotokopi/platebaren på Grønland t-banestasjon gikk konkurs, klarte ikke studentene å motstå fristelsen til å starte sin egen platebutikk. De musikkinteresserte gründerne hadde opprinnelig ikke noen større ambisjoner enn å ha det gøy ved siden av studiene.

Det ble gøy. Og stor suksess. I dag er Platekompaniet en gigant. For en stund siden solgte medgründer Egil Dahl seg ut for 100 millioner. Den eneste av de opprinnelige gründerne som fortsatt er i selskapet er Rolf Kristian Presthus. Konkurrentene har lagt inn årene. Den største konkurrenten, Free Record Shop, la inn årene for mange år siden.

Jevn vekst

Mens konkurrentene satset på en strategi preget av store oppkjøp og rask vekt, studerte Presthus og medgründerne hva aktørene som lyktes i utlandet gjorde.Dette skulle vise seg å bli gull verdt. Strategien til Platekompaniet var å være best, ikke størst. Tålmodighet var en dyd. Teft var viktig. Edruelighet og forsiktig etableringshyppighet var nøkkelord. Markedsføringsstrategien skulle bli avgjørende for bedriftens suksess, forteller Presthus:

– Helt fra starten studerte vi nøye hva som foregikk i utlandet. I andre land hadde de flere kampanjer og tilbud enn her hjemme. Vi så raskt at dette var noe folk også var interesserte i. Vi hadde nok tro på strategien vår til å kjøpe inn større partier enn konkurrentene av de artistene vi mente vi ville selge mye av, sier han.

Evnen til å tilpasse seg etter markedet gå økt salg. Så snart gründerne merket at interessen for enkelte av artistene dalte, satte de i gang kampanjer og tilbød den samme artisten til en langt lavere pris.

– Vi fikk ofte solgt ut partiene av artister vi ellers hadde måttet returnere til plateselskapene, sier Presthus. Han bedyrer at Platekompaniet ikke har forandret strategi siden oppstarten. Hele tiden har gründerne vært flinke til å dra i land gode innkjøpsavtaler. Så gode at de har kunnet selge titler billigere enn konkurrentene.

– For å være førstevalget til musikkinteresserte, måtte vi finne ut hvordan vi kunne tilby musikk billig fra første stund, legger han til.

Alternativ musikk

De forbinder kanskje ikke landets største og mestselgende platekjede med alternativ musikk, men det var slik gründerne gjorde lykken gjennom store deler av 90-tallet. De fanget opp trender som trip-hop, 4AD og mange flere.

– Vi skjønte at de musikkinteresserte, som var den gruppen vi ønsket å nå ut til, var opptatte av mer enn mainstream pop-musikk. Vi var tidlig ut med å profilere oss på alternativ musikk. På grunn av dette oppnådde vi stor troverdighet hos kundene, sier Presthus.

Det har vært viktig for Presthus å ha en selvstendig oppfatning om hva et musikkinteressert publikum liker. Han ville ikke la seg overtale av leverandørene til å satse på produkter som gikk på tvers av sin oppfatning av god musikk. Det var de kundene som kom tilbake gang på gang som var interessante.

Rekruttering

Platekompaniet har i sin annonsering lenge benyttet "Platekompaniet anbefaler" og den såkalte "topp 15-lista". Platekompaniet velger å anbefale kundene ut ifra en musikalsk vurdering. "Topp 15- lista" forteller om hvilke plater som forventes å selge mest fremover. Disse prognosene er basert på forhåndsetterspørsel.

I 2004 ble Platekompaniet beskyldt for at "Platekompaniet anbefaler" og "topp 15-lista" var til salgs til aktører som var villige til å betale for det. En konkurrent klaget og skrev brev til NRK, som plukket opp saken. Forbrukerombudet fulgte også opp. Dette ble en stor sak, men Platekompaniet ble etter forbrukerombudets behandling blankt frifunnet: "...en rask gjennomgang av et titall annonser viser også at anbefalingene svært ofte gjelder plater som har fått gode kritikker av uavhengige plateanmeldere, i tillegg gjelder disse anbefalingene artister med klassikerstatus og det som kan kalles spennende nykommere. Anbefalingene synes slik sett lite kontroversielle", het det.

Utfordrende marked

De siste årene har bransjen fått en rekke nye utfordringer å hanskes med. Skulle de satse sterkere på dvd og pc-spill? Hva ville konsekvensene av ulovlig nedlastning av musikk bli for bransjen? De som ikke har fulgt med i timen har fått det tøft, ifølge Presthus.

– Vi har vært nødt til å orientere oss etter markedet. Etterspørselen etter dvd og pc-spill har økt kraftig. I tillegg kom de digitale utfordringene på begynnelsen av 2000-tallet. Vi tilpasset oss så tidlig vi kunne, uten å miste fokus på kjernevirksomheten musikk, sier han.

Totalmarkedet har gått jevnt nedover de siste årene. Platekompaniet har likevel klart å være stabile i sitt salg av musikk.

– Det er blitt en mindre kake, men vi har klart å beholde en jevn andel, sier Rolf Kristian Presthus.