Presset situasjon i Skatteetaten

Statens mektigste (nei, statsrådene var der ikke) var samlet på BI denne uken for å gi innspill til Børmer-utvalget (se tekstboks) som skal gi regjeringen råd om hvordan man kan få en bedre og mer effektiv bruk av samfunnets midler. Skattedirektør Hans Christian Holtes hovedtips til utvalget er å rette oppmerksomheten på å unngå feilprioriteringer og ineffektivitet.

– Jeg tror mekanismene vi bruker for å prioritere er for svake, de har et innslag av kortsiktighet. Vi må vokte oss vel mot de kortsiktige veivalgene og tørre uå utvise «stayer-evne», sier han.

I Børmer-utvalgets mandat, som er i tråd med regjeringsplattformen, står det at man blant annet skal vurdere flerårige budsjetter, altså hvorvidt en regjerings beslutningner skal kunne binde fremtidige regjeringers handlinger i større grad enn nå. Målet er større forutsigbarhet for de største investeringene, for eksempel innen IKT og samferdsel.

Under innlegget sitt poengterte Holte at det handlet om å ikke miste retningssansen. Som leder for en Skatteetat i omstilling opplever han at endringer er vanskelige og tidkrevende.

– Skatteetaten kan beskrives som en supertanker: Stor, tung og vanskelig å snu. Det tar tid før den kommer skikkelig i siget. Vi er over 6000 mennesker i organisasjonen. Vi har tunge IT-systemer. Da må man ha et 10- til 20-års perspektiv på endringene som innføres, sier han.

Styring fra år til år, med tilhørende budsjetter, har han mindre tro på.

– Jeg tror det gjør at etaten blir liggende på stedet hvil. Er så det feil? Etaten har jo sitt samfunnsoppdrag. Jeg tror det. Ledere må ha en bevisst holdning til hva etaten skal være, sier han.

Holte er i en presset situasjon for tiden. Skatteetaten skal ikke bare videreutvikle IT-systemene sine, etaten skal også rulle ut nye satsinger på en rekke områder, blant annet med arbeidet mot svart økonomi.

– Jeg opplever at vi er i en noe trangere situasjon enn tidligere når det gjelder å realisere samfunnsoppdraget vårt. Det er blitt strammere fra departementet, samtidig som vi har økte kostnader knyttet til IKT-utvikling og de nye satsingene, sier han.

Samtidig som Skatteetaen har blitt mer effektiv, for hver krone vi bruker kommer det 159 tilbake, har IT-budsjettet økt fra 900 millioner kroner i 2008 til 1,5 milliarder i fjor. I tillegg har Holte store planer for fremtiden.

Under overskriften Skatteetaten 2025 vil han prioritere næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og være med på utviklingen av sikker ID-forvaltningen gjennom etatens eierskap til folkeregisteret. Holte vil også ha inn informasjon om oss raskere enn i dag.

– Vi trenger å hente informasjonen raskere. Tradisjonelt henter vi informasjon for året på etterskuddsvis. Detter er bare ikke farbar vei lenger. Vi må komme tettere på de økonomiske transaksjonene som har skattemessig betydning, sier han.

Dette er, om noen skulle være i tvil, en ganske stor utfordring. Trenden med store sanntidsdata er på vei, men systemene er ikke på langt nær klare for den tunge belastningen. Dessuten oppstår det potensielle personvernutfordringer som må testes politisk.

– Det krever en annen kompetanse når man skal jobbe mer i sanntid, sier Holte.

Som om ikke dette var nok, er Skatteetaten midt inne i store organisatoriske omstillinger som er politisk initiert. Siden nyttår har etaten slukt Statens innkrevingssentral, og for tiden overføres særavgifter og merverdiavgift ved innføresel fra tolletaten. Dokumentavgiften fra kartverket er også i prosess. I Juni avgjøres det i Stortinget hvorvidt de kommunale kemnerne også skal overføres til etaten. For tiden er det ikke flertall for dette, men Venstre og KrF har åpnet for forhandlinger med regjeringspartiene i spørsmålet.

Når det er såpass mye som skjer samtidig, og man har færre ressurser til å utføre arbeidet, kreves det ekstra mye av ledelsen. Holte prøver å balansere mellom de ulike målene ved å dele dem inn i fire kategorier.

• Fornying - Nye initiativer som får tydelige virkninger som er det politikerne er opptatt av
• Forbedring - Løpende smøring av maskineriet
• Ivaretakelse og sikring - Informasjonssikkerhet og nødvendige oppdateringer
• Modernisering - Sørge for at man alltid har den nødvendige bærekraften i IT-prosjektene

Holte viser en rekke særegne utfordringer for ledere i det offentlige. Forutsigbarhet går ofte på bekostning av politiske agendaer, tror han og viser til utdanningssektoren hvor man ikke alltid har evaluert ferdig effektene av en reform før man innfører en ny reform.

– Da ender det med at man stabler initiativene på hverandre, sier han.

Hans siste råd til Børmer-utvalget var å se på samarbeid mellom enhetene. Han tror det er rom for mer langsiktig dialog mellom departementene og direktoratene.

– Her kan vi komme lenger enn i dag, sier han.

Og for Børmer som altså også skal vurdere hvordan vi skal telle pengene våre, ga han følgende anbefaling.

– Periodiserte regnskap er veien å gå for å få bedre innsikt og bedre kontroll. Men det er å kreve mye fra ledelse og styring i en virksomhet hvis du forventer effektivitetsgevinster fra periodiserte regnskap.