Putin ved kanonene

Framfor å opptre som et ekko for USA, bør Norge ta til orde for tiltak som kan bedre klima mellom Russland og Nato. Vi bør støtte Putins engasjement i Syria selv om han bevisst vil framstå som et alternativ til USA og Natos mislykkede forsøk på å løse krisen, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

I går bombet russiske bombefly IS i Syria. Det er i alle fall det Vladimir Putin sier de gjorde. Ifølge New York Times var det USA-støttede opprørere som ble angrepet av Russland. Russland avviser dette. USA og Russland skal møtes i dag for å avklare mulige misforståelser og klargjøre hva de er enige og uenige om.

Det vi kan være ganske sikre på er at Putin ikke akter å la USA peke ut hvor de skal slippe bomber. Putins utgangspunkt er at USA og Vesten har mislykket i sin politikk og sine militære initiativ i Syria. Langt på vei har Putin rett. Det er vanskelig å tro at det kan være en løsning å slippe enda flere bomber over det utbombede landet. Det må en politisk løsning til. Putin vil stabilisere situasjonen ved å etablere et område hvor Assad-regimet har rimelig god kontroll. Han tror ikke det nytter for utenforstående å få etablert et helt nytt regime i den kaotiske situasjonen som rår.

Russland og USA sammen

USAs posisjon er at Assad-regimet er en del av problemet og at et nytt styre må på plass før en kan få slutt på krigen.

Det burde være mulig for USA og Russland å få til noe sammen i Syria. Det er mulig de mislykkes – og da kan situasjonen bli langt verre. Klimaet mellom USA og Russland er bortimot iskaldt for tiden. Samtidig har de interesser av å få til noe. De har IS som en felles fiende.

Det mangler ikke på Russland-kritikere som i dag hamrer løs på Russland for å ha startet en krig, ikke mot IS, men mot syrere som bekjemper Assad-regimet. Storbritannias statsminister David Cameron er blant de som tar det litt piano. Han vil få bedre oversikt over hvilke planer Russland har og hva de faktisk foretar seg, før han trekker konklusjoner. Flere bør som Cameron gi seg litt tid før de durer løs med kritikk.

Det er imidlertid ikke til på komme forbi at Russland har en annen strategi enn Nato. Russland har ogsså sterke interesser i hva som skal skje i Syria framover. Putin har bestemt seg for ikke å kaste president Assad nå. Det må USA og Nato forholde seg til. Det kan være de kan få Russland med på et slags løfte om å etablere et annet styresett som innebærer at Assad må trekke seg.

USA og Nato bør ha lært fra Libya. Gadaffi var et problem, men problemene i landet økte da han ble styrtet. I dag er Libya en stat der det hersker uro og kaos over alt og det mangler en styrende sentralmakt.

Nato har problemer med å anerkjenne Russland som en stormakt. Putin fører en offensiv utenrikspolitikk og vil ikke innrette seg etter de premissene som landene i Vesten legger. Putin vil ikke ha Nato tett innpå seg og har advart Ukraina mot å søke medlemskap i Nato. Han Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, har selvsagt rett i at et land har frihet til å knytte seg til de internasjonale organisasjoner en ønsker. Selvsagt har de det, men når man har en stormakt som nabo, kan det være klokt å ta hensyn til det. Ukrainas nye skritt mot Nato, betyr at de russiske separatistene vil gjenoppta krigshandlingene igjen. Man kan gjerne mene at de ikke burde gjøre det. Det kommer de til å gjøre.

Ekspansive hensikter

Det påstås at Russland har ekspansive hensikter i alle retninger. Til og med vi her i Norge burde vi ha grunn til på å føle oss utrygge. Og i alle fall i de baltiske landene som tidligere var en del av Sovjetunionen. Denne frykten er overdrevet. Russland har annektert Krim. Det er et massivt flertall i befolkningen fornøyd med. Årsakene til urolighetene i Øst-Ukraina er at en så stor andel av befolkningen er russere. Nå ser fredsavtalen ut til å bli respektert. I realiteten er det fint lite som tyder på at Russland vil blande seg inn i hvilken politikk Norge og de baltiske landene fører.

Sanksjonene Vesten innførte mot Russland, har virket. Putin er økonomisk svekket. Det er også EU. Tiden er kommet for å bygge ned dagens sanksjonsregime. Det er både i EU og Russlands interesse.

Etter Sovjetunionens fall og liberaliseringen som skjedde i Russland, trodde mange at Russland ville legge historien bak seg og sakte med sikkert bli et demokrati etter vestlig mønster. Det er ikke Vladimir Putin interessert i. Han har lite til overs for dagens Europa. Han blir ikke imponert av EU. Putin vil ha et Russland som et alternativ til et Europa i oppløsning og nedgang. Det er slik han ser det.

Putin står ikke fjellstøtt i Russland, men han har rimelig kontroll. Det er Putins Russland vi må samarbeide med og utvikle bedre relasjoner til.

Powered by Labrador CMS