Riksrevisjonen: Stor risiko for at Nav kan bli svindlet

– Det burde være naturlig for en Frp-statsråd å være opptatt av disse forholdene, uttalte riksrevisor Per-Kristian Foss syrlig da han presenterte Riksrevisjonens årlige rapport onsdag.

Den slår blant annet fast at det er risiko for at folk får stønadsperioden utvidet fordi det ikke rettes tilstrekkelig oppmerksomhet mot å få dem i arbeid.

Dårlig oppfølging

Det er ikke første gang Nav får kraftig kritikk av Riksrevisjonen. Det er vesentlige svakheter i etatens jobb med å få flere i arbeid, lyder konklusjonen.

Særlig svikter Nav når det gjelder å hjelpe sykmeldte som er aktuelle for ordningen «Raskere tilbake», og folk som går på arbeidsavklaringspenger, tilbake i jobb.

Kontakten er for sporadisk. Krav til vurderinger av arbeidsevne og aktivitetsplaner blir ikke overholdt, ifølge rapporten.

Arbeidsavklaring er en begrenset attføring- og uførestønad som varer i fire år. Ferske tall fra Nav onsdag viser at knapt 150.000 nordmenn står i ordningen, noe som utgjør 4,5 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder.

De som mottar ytelsen, skal følges opp minst to ganger i året, men mange har ikke fått den oppfølgingen de har krav på.

Risiko for svindel

Rapporten viser også at Nav-systemet er sårbart for manipulasjon og svindel av sykepenger.

– Det er manglende rutiner for hvem som skal kontrollere hvem, og i mange tilfeller blir viktig tilgang bare kontrollert av én. Det gir en risiko for manipulasjon og svindel, uttalte Foss under pressekonferansen.

Internkontrollen i Nav er også en kilde til bekymring, mener Riksrevisjonen. Foss mener det har vært for vide fullmakter slik at for mange har tilgang til personopplysninger som Nav har i sine registre.

Det medfører risiko for utilsiktede feil, misligheter og andre uautoriserte endringer i utbetalinger og regnskapsdata.

– Offentlige etater virker noen ganger mest opptatt av å få IKT-løsninger på plass, og så tenker de på tilgangssikkerhet etterpå, sier Foss.

– Blitt bedre

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) erkjenner at Nav fremdeles har et betydelig forbedringspotensial.

– Jeg har registrert Riksrevisjonens kritikk av Arbeids- og velferdsetatens innsats for å få flere i arbeid. Og jeg er enig i at den totale innsatsen ikke har vært bra nok. Derfor ble Vågengutvalget nedsatt, sier Eriksson til NTB og viser til utvalget som i april leverte sine forslag til hvordan «Aen» i Nav kunne gjenreises.

– Jeg har som ambisjon å fremme en stortingsmelding våren 2016, hvor regjeringen kommer med sine tiltak for å dra Nav i en ny retning, sier Eriksson.

Når det gjelder arbeidslivskriminalitet og trygdesvindel mener han regjeringen har gjort mye og økt innsatsen fra tidligere.

– Så registrerer jeg at Riksrevisjonen har funnet at det fortsatt er områder der det er svakheter. Dette vil jeg selvsagt ta med i det videre arbeidet, sier Eriksson.

Slår også hardt ned på:

Identitetskontroll av pass-søkere er for dårlig, konkluderer Riksrevisjonen, som frykter at kriminelle skal misbruke systemet. Prosessen for saksbehandling og utstedelse av biometriske pass har vesentlige mangler, ifølge Riksrevisjonen. Tilsvarende revisjoner i Belgia, Latvia, Litauen, Portugal og Sveits viser at Norge kommer dårligst ut.

IKT-sikkerhet: Riksrevisjonen påpeker alvorlige svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemene i en rekke etater og trekker spesielt fram politi-og lensmannsetaten. Svakheter ved tilgangskontroll gir risiko for manipulering og tyveri av sensitiv informasjon, og mangelfull loggføring svekker muligheten for avdekking og øker sannsynligheten for misligheter, heter det i den årlige revisjonsrapporten.

Helse-regnskap: Riksrevisjonen har funnet en rekke feil og mangler i regnskapene til Helsedepartementets underliggende etater. Ifølge rapporten har Helsedirektoratet ikke avlagt årsregnskap og Nasjonalt folkehelseinstitutt har ikke levert et tilfredsstillende regnskap. Riksrevisjonen bruker betegnelsen «sterkt kritikkverdig», en ordlyd som kun brukes unntaksvis, om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av rapporteringen fra underliggende etater.

Vei-sikkerhet: Samferdselsdepartementet har ikke gode nok systemer for å følge opp Havarikommisjonens råd om sikkerhetstiltak på veiene, mener Riksrevisjonen. Det gjelder særlig tiltak som andre enn Statens vegvesen er ansvarlig for å iverksette, men der etaten ikke har samme myndighet overfor andre aktører som det tilsynsmyndighetene innen luftfart og jernbane har.