Sammenligner situasjonen i Hellas med den tyske gjenforeningen

Det tyske instituttet for økonomisk forskning DIW regnes som en av europas ledende tenketanker i økonomiske spørsmål. To av instituttets forskere har sett nærmere på Euroens egentlige start, da Vest- og Øst-tyskland fikk felles valuta i juli 1990. På den samme dagen ble kapitalkontrollene i Europa opphevet.

Fra starten var det to parallelle skoleretninger for hvordan innføringen av en felles valuta ville arte seg. Den ene, lokomotiv-skolen, så for seg at en felles valuta ville fungere som et lokomotiv for videre europeisk integrasjon. Den andre skolen, kroning-skolen, tenkte på euroen som en endelig kroning av det store integrasjonsprosjektet. De fremholdt at integrasjonen i holdninger og økonomisk struktur måtte komme først.

I ettertid er det lett å se at lokomotiv-skolen vant debatten. Men Ferdinand Fichtner og Philipp König i DIW mener at den eneste grunnen til at dette ble den rådende tankegangen, var at den ble pushet politisk som svar på den gangs økonomiske kriser. Dette var ifølge dem en feilslått strategi. De mener at situasjonen i Hellas er et godt eksempel på at forhastet innføring av en felles valuta kan føre til at valutaen mister oppslutning blant folket.

Da Tyskland ble gjenforent måtte Øst-tyskland innlemmes i den tyske marken. Man så for seg at en felles valuta ville bidra til å bremse mengdene med folk som flommet over grensen. Man ønsket også å bruke det politiske spillerommet som oppstod da muren falt og bidra til at gjenforeningen raskt ble irreversibel. Men ifølge DIW-forskerne ble en felles valuta svært vanskelig økonomisk og medførte i starten smertefulle omstillinger. Øst-tysk industri kollapset over natten i møte med vestlig konkurransekraft.

President i Diw, Marcel Fratzscher, skriver i sin kommentar til notatet at det er viktig å ta lærdom fra det tyske eksempelet. Han mener Hellas på mange måter ligner 1990-tallets Øst-tyskland: Begge landene hadde eller har ineffektive forvaltninger og institusjoner, og i begge tilfellene var befolkningen lovet at den nye valutaen skulle bringe med seg velstand uten at de samtidig ble fortalt om hvilke harde prøvelser som også kom til å følge med.

Fratzscher mener i dag at den tyske felles valutaen var er riktig valg, selv om innføringen var smertefull. Resultatet var at Øst-tyskland ble stabilisert og bidro til å stabilisere andre deler av Øst-europa.

Men han ser samtidig en svært viktig forskjell mellom dagens situasjon i Hellas og 1990 i Tyskland. Den tyske pengeunionen innebar at man overførte store summer fra vest til øst. De summene som går mellom nord og sør i dagens euro-samarbeid kan ikke sammenlignes.

Prosessen med videre overgang til stabilitet i Hellas kommer derfor til å gå veldig mye saktere, avslutter han.

(Red. anm. Notatet ble forfatter før avtalen mellom Hellas og Euro-gruppen).