Seks grafer som forklarer hvorfor det bygges for få boliger i Norge

Publisert: 4. juni 2015 kl 10.23
Oppdatert: 24. november 2021 kl 13.33

I en rapport om tilbudssiden i boligmarkedet er konklusjonen klar: Det bygges for lite. Og det norske markedet reagerer tregere enn i boligmarkedene i resten av Skandinavia.

Mens andre land, som for eksempel Irland som i likhet med Norge også har opplevd kraftig befolkningsvekst siden 1990-tallet, opplevde en byggeboom, skjedde ikke dette i Norge.

Med slike tall må det bygges mye for å holde tritt. Dessuten har antallet personer per husholdning falt betraktelig siden 1980-tallet da 2,5 personer var vanlig til 2 i dag. En av fem bor alene. Befolkningveksten i Norge henger hovedsakelig sammen med arbeidsinnvandring og familiegjenforening. Siden 2005 har det kommet en jevn strøm av rundt 20 000 arbeidsinnvandrere og over 15 000 innvandrere gjennom familiegjenforeninger årlig til landet. Flyktninger og studenter ugjør om lag 6000 hver.

 

Men hvis en så stor del av den nye befolkningen er arbeidsinnvandrere, hva skjer med boligprisen når arbeidsledigheten øker, slik den kanskje kommer til å gjøre nå? 

Kanskje mindre enn du tror. Ifølge rapporten til DNB er eierandelen mye lavere blant innvandrere. Mens om lag 8 av ti nordmenn velger å eie selv, er det bare rundt 5 av ti innvandrere som gjør det samme. 

Saken fortsetter under annonsen

Men boligbyggingen flater ut. DNB venter nedgang i boliginvesteringene i 2015 og 2016. 

Svak tiltakslyst er faktisk litt typisk for det norske boligmarkedet. I en OECD-studie fra 2011 slås det fast at det bygges mer i både Sverige, Finland og Danmark når boligprisen går opp. Faktisk har man kommet frem til at for hvert prosentpoeng boligprisen øker, øker tilbudet av nye boliger med et halvprosentpoeng. Med andre ord må prisen doble seg for at vi skal få femti prosent flere boliger, dersom markedet får opptre uten politisk innblanding. I Sverige er det motsatt. Dobles prisene der, bygges det mer enn dobbelt så mange nye boliger.

Så hvorfor skjer dette? 

DNB tror ikke det skyldes knapphet på land og tomter, men kanskje heller politikk og reguleringer. Norge er på topp i måling av tid for å få byggetillatelse.

 I februar så Konkurransetilsynet på boligmarkedets historie. Mens man før hadde en sterk offentlig styring av boligmarkedet, hvor kommunene tok aktiv part i boligbyggingen, aviklet man prisregulering og overstyring på slutten av 80-tallet. Kommunal- og regionaldepatementet etterspurte ikke lenger boligbyggeprogrammer, og kommunenes tomtereserver ble viet lite oppmerksomhet. I dag er det private aktører som står for byggingen, og kommunen skal vurdere behovet for nybygg og legge til rette for utvikling.

Saken fortsetter under annonsen

Gjennomsnittlig behandlingstid er mer enn to år. Stavanger skiller seg likevel ut, i hvert fall frem til boligprisfallet byen nå opplever. De siste årene har behandlingstiden der vært på mindre enn et år. 

Tilsynet har isolert tre faktorer som begrenser konkurransen i markedet:

1) Begrenset tilgang til ferdigregulerte og byggeklare tomter

2) Lang og utforutsigbar saksbehandlingsprosess

3) Fordel å være stor aktør også under oppføring og salg

Resultatet av systemet vårt er at vi får en ekstra prisoppgang i stedet for mange flere nye boliger når boligprisen øker. Tomter kan bli stående utbrukt fordi aktørene vet at økt tilbud av boliger kan føre til redusert prisvekst eller prisnedgang.

 

Saken fortsetter under annonsen