Skatt og flyktninger

Diskusjonene om statsbudsjettene i Norge har i realiteten handlet om hvem som skal få økt støtte. Det er få som har blitt rammet av sparekniven. Det har ikke vært nødvendig for vi har opplevd økonomisk vekst og oljemilliardene har rent i strie strømmer inn i statskassen. Alt tyder på at 2015 blir året da det snur. Oljeinntektene faller drastisk og det antydes av vi kan komme til å tappe fondet for flere milliarder for å få dekket alt staten må og vil bruke penger på.

Strømmen av flytninger til Norge fører også til at statens utgifter øker med flere milliarder. Det avhenger av hvor mange flytninger som kommer.

I forrige uke pekte Per Olaf Lundteigen på at den store tilstrømningen av flyktninger vil få konsekvenser for landets økonomi og at vi må ta den regningen selv. Han foreslo at offentlig ansatte sa nei til lønnsøkning. Han visste nok at det forslaget ville falle dødt til jorden. Men Lundteigen fikk illustrert sitt poeng, den store innvandringen får konsekvenser som vil merkes.

100 000 flyktninger

Det er bred politisk enighet om at vi har plikt til å hjelpe flyktninger. Professor Victor Norman mener Norge vil tjene på å motta flytninger og mener det ikke er noen problem å ta imot 100 000 på relativt kort tid. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at det koster staten 4,3 millioner kroner i gjennomsnitt å ta imot en flyktning. De vil belaste sosialbudsjettene tyngre enn norske innbyggere fordi deltagelsen i yrkeslivet er betydelig lavere enn for nordmenn flest. Hvis SSB har rett, vil det koste staten 430 milliarder kroner å ta imot 100 000 flytninger.

Det virker ikke som om SSBs nye direktør, Christine B. Meyer, liker den måten SSBs tall brukes på i debatten. Hun skriver i Dagens Næringsliv i dag at tallene fra SSB ikke tar hensyn til at innovasjonen i Norge kan øke som følge av innvandringen. Det kan ikke utelukkes, men det er umulig å regne på det. SSB-tallene forutsetter at innvandrere er som norske flest når det gjelder evne til å innovere. Hun skriver også at innvandringen kan føre til at vi får «billigere tjenester fra utenlandsk arbeidskraft».

Det er den slags som får varselklokkene til å ringe i fagbevegelsen. Den høye innvandringen vil bety at vi får tusenvis av arbeidstakere som er villig til å jobbe for langt lavere lønninger enn norske arbeidstakere. Norsk lønninger vi komme under press. Innvandringen vil føre til at forskjellene i samfunnet øker betydelig. Store grupper innvandrere vil framstå som en underklasse.

Midlertidig opphold

Redaktør i Klassekampen, Bjørgulf Braanen, aner hva som er i ferd med å skje. Han går inn for at en stor det av de syriske flyktningene ikke skal få permanent, men midlertidig opphold. Det betyr at de ikke får rett til familiegjenforening eller skal integreres i det norske samfunnet. De skal tilbake til Syria så snart situasjonen tillater det.

Hvis de syriske flytningene var klar over at de satte livet på spill for å få et midlertid opphold i Norge, ville de da kommet? Neppe. De har gitt opp Syria. De søker et nytt liv i et annet land. Hvis det er snakk om midlertidig opphold, bør det legges til rette for det i land som er nærmere. Francois Hollande har tatt til orde for at EU bør finansiere en oppholdssone for flytninger i Tyrkia. Men Tyrkia synes de har nok med de to millioner syrere som alt oppholder seg der.

Innvandringsoptimisten Victor Norman innser at det må kuttes på en del områder dersom det kommer 100 000 innvandrer hit i løpet av i år og neste år. Han foreslår for eksempel kutt i pressestøtten. Det har regjeringen forsøkt på to ganger, men har ikke lykkes. Det blir ikke enklere om en bruker flyktningene som argument. Slik vil det være med alle forslag til kutt.

Kutt i bistand?

Det verste som kan skje, er at de økte kostnadene til å ta imot flytninger i Norge, finansieres ved kutt i bistandsbudsjettet. Vi har sett tendenser til en slik tenkning. Hvis man vil vri noe av støtten fra langsiktig bistand til nødhjelp som det er snakk om i Syria, er det noe annet. Børge Brende har varslet at han ønsker å legge om bistandspolitikken. Den debatten ønskes velkommen, men vi må holde fast på at en prosent av budsjettet skal brukes til bistand. Det betyr at pengene skal brukes utenfor Norge.

Selv i Frp begynner en nå å innse at det er grenser for bruk av oljeformuen. Hvis vi alt er der at vi må begynne å tappe fondet, bør det føre til en omlegging av politikken. Da bør vi ikke legge opp til skatteøkninger for folk flest. Det er ikke et krav i befolkningen om lavere skatt. Bedriftsbeskatningen bør reduseres slik at vi ikke blir liggende betydelig høyere enn i andre land. Personbeskatningen må ikke reduseres fordi om skatten for bedrifter blir satt ned.

Hvis det skal skje endringer i personbeskatningen, må en sørge for at det får positive samfunnsmessige effekter. Det vil det få om inntektsskatten reduseres noe, en del fradrag herunder rentefradrag reduseres, skatt på bolig øker og arveavgiften innføres igjen.