To av tre kommuner deltar i EU-programmer

Det viser NIBR-rapporten EU-programmer: deltagelse og nytte for kommunesektoren (2015:19), som er laget på oppdrag fra KS. NIBR har kartlagt omfanget av norske kommuner og fylkeskommuners deltakelse i EU-prosjekter, og i hvilken grad er det nyttig å delta. I undersøkelsen har man i tillegg gjennomført et dybdestudie av femten casekommuner.

Kartleggingen fra NIBR viser at særlig to programmer har vært populære å søke på; Liavslang Læring og Aktiv Ungdom. Over 90 prosent av prosjektene er under ett av disse programmene.

I programperioden 2007-2013 var det for eksempel bare ett prosjekt under Helseprogrammet og ett prosjekt under Progress (sysselsetting, integrasjon og sosial solidaritet) med deltakelse fra norske kommuner og fylkeskommuner.

Desto større, desto mer aktiv

Det er størrelsen på kommunene som i all hovedsak avgjøre i hvilken grad norske kommuner deltar i jakten på EU-prosjekter og EØS-midler. Svært få deltar i prosjekter på de tunge kommunale feltene helse og sosiale tjenester.

EU har etablert flere programmer for å bidra til å implementere sin politikk i medlemslandene. Som ikke medlem av EU deltar Norge gjennom EØS-avtalen. Spesielt Interregprogrammene har vært populære. Hver år bidrar Norge med rundt 200 millioner norske kroner til de regionale samarbeidsprogrammene under Interreg. EØS-midlene utgjorde i alt 1788,5 millioner euro for perioden 2009-14. Det årlige bidraget fra Norge er 347 millioner euro.

Norges bidrag til vår EØS-programdeltakelse og byråsamarbeidet var i 2013 på om lag 296 millioner euro, hvorav to tredeler går til forskningsprogrammet. I tillegg bidrar Norge med om lag 200 millioner kroner årlig for den norske deltakelsen i INTERREG som både finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og gjennom bidrag fra fylkeskommunale, kommunale og private aktører som deltar i prosjektene.

Blant prosjektene som er blitt finansiert gjennom forskningssamarbeidet er:

Kartverktøy for sårbarhetsanalyse

Runde Miljøsenter har sammen med polske forskere utviklet et y for sårbarhetsanalyser av kyst- og havområder. Kartverket kan nå bli brukt til å planlegge skipsruter over hele verden.

Hybridbuss

Sammen med internasjonale partnere har Oslo og Hordaland utviklet en helt ny hybridbuss.

Miljøvennlig godstransport

Norske fylker og regioner skal sammen med internasjonale partnere finne effektive og miljøvennlige transportsystemer for fremtiden.

Smart Cities

Kristiansand kommune har deltatt i Interreg-samarbeidet Smart Cities, som skal lage en ny standard for e-tjenester overfor innbyggerne i Nordsjøregionen.

Tidkrevende

Store kommuner har ikke bare tilgang på mer personell og kompetanse, man har større budsjetter og mer administrative ressurser. Selv om det finnes unntak, så er det slående at de fem mest aktive kommunene er Oslo, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Bergen – tungvektere i kommune-Norge.

– Så å si alle vi har intervjuet opplever EU-prosjekter som tidkrevende. Det er spesielt budsjettadministrasjon og rapporteringsarbeid som oppleves som rigid, strengt og som en tidsutfordring. Dette fører til at noen informanter stiller seg skeptisk til videre deltakelse, sier NIBR-forsker Marthe Indset til NIBRs hjemmeside.

Et trekk ved de 15 kommunene og fylkeskommunene som er undersøkt nærmere, er at deltakelsen i stor grad er motivert ut fra kommunens egne behov og mål for utvikling.

43 prosent av Interreg A-prosjektene er forbeholt samarbeid mellom norske av svenske kommuner. Ca. 20 prosent av disse prosjektene igjen er forbeholdt samarbeid mellom norske og svenske kommuner som ligger på hver sin side av grensen. Her er kommunene i grensefylkene Østfold, Hedmark og Troms mest aktive.

Undersøkelsen har ikke målt i hvilken grad deltakelsen i EU-prosjekter bygger opp om kommunenes og fylkeskommunenes eget prosjektarbeid. Men basert på dataene fra intervjuundersøkelsen er inntrykket at begrunnelsene og motivasjonen for slik deltakelse i stor grad er forankret i gjeldende behov, definerte mål, planer og strategier.