Uber håver inn penger fra investorer

Det melder The New York Times. I følge avisen ble selskapet i sommer verdsatt til i overkant av $ 50 milliarder dollar, som var mer enn Facebook ble verdsatt til etter sin siste store kapitalinnhenting i 2011. Den siste kapitalutvidelsen vil være den åttende i løpet av de siste fem årene. En talskvinne for Uber har nektet å kommentere ryktene.

Ifølge avisen er det selskapets enorme ekspansjonsplaner i Asia Pacific, som også inkluderer videre ekspansjon i Kina og India, som gjør at Uber nå opplever en voldsom interesse fra investorer. Omtrent 30 prosent av Ubers inntekter kommer nå fra turer i Kina.

I løpet av det siste halvannet året har Uber satt av mer enn 1 milliard dollar for å møte regulatoriske utfordringer i Thailand, Singapore og Vietnam. Det knytter seg også store forventninger til de nye tjenestene selskapet er i ferd med å lansere, som Uber Eats, mat-levering på døra og Uber Rush, utkjøring av varer til forbrukere.

Nye markeder

Også andre markeder står nå for tur. I følge Bloomberg investerer Uber nå 250 millioner dollar for å utvide i Midtøsten og Nord-Afrika, som har noen av raskest voksende markedene innenfor delings-økonomien i verden. Uber kom inn i regionen for to år siden, og opererer nå Bahrain, Egypt, Libanon, Qatar, Saudi-Arabia, Jordan, Tyrkia, Marokko og De forente arabiske emirater. Appen er nå tilgjengelig på arabisk, hebraisk, tyrkisk og engelsk.

Grunnlagt i San Francisco i 2009, opererer selskapet nå i mer enn 300 byer i 63 land over hele verden. Forretningsideen å tilby kjøretjenester gjennom en app, som kobler passasjerer med sjåfører. Betalingen skjer gjennom den samme appen hvor Über tar en splitt av beløpet.

Selskapet har møtt på massiv juridiske motstand i Nederland, Tyskland, Spania, Belgia, Italia og Portugal i løpet av det siste året, inklusive Norge. Selskapet har svart med å anlegge sak mot Europakommisjonen og Frankrike, Tyskland og Spania. I disse landene har Über blitt møtt med avgjørelser og/eller lover som forbyr appen UberPop.

I Norge har selskapet møtt mostand fra den tradisjonelle drosjenæringen. Norske myndigheter understreker at de må søke om løyve og ha takstameter slik alle i drosjenæringen er underlagt. Så langt har politiet definert dem som pirattaxier. Über mener sanksjonene bryter med prinsippet om fri flyt av tjenester og tjenestedirektivet.

Alle vil inn i delingsøkonomien

Det internasjonale kapitalmarkedet har vært ganske skeptisk til nye børsnoteringer på grunn av den store usikkerheten i markedet og utsiktene til lavere global vekst, men med ett unntak; oppstartfirmaer i den digitale delingsøkonomien. For i et så opphetet "tech-marked", hvor det kan være eventyrlige gevinster å hente dersom kan kommer seg tidlig inn, begynner mye av den "gamle" industrikapitalen å bevege på seg. Ett av de mest avgjørende forholdene for å skape et godt klima for "oppstart-firmaer" er tilgangen på risikokapital, vanligvis fra profesjonelle Venture Capital fond. Fordi kapitalbehovet til mange av de unge oppstartbedriftene kan være svært beskjedne, har tilveksten av mikrofond øket voldsomt de senere årene. Svenske Veckans Affärer skriver at antall mikrofond har mangedoblet seg de senere årene. I følge det amerikanske risikofondet Bullpen Capital kom det til 85 nye fond i USA i 2014, mens de innen 2015 regner de med at det vil være ytterligere 100. Et mikrofond har en kapital som ikke overstiger 50 millioner dollar. I dag finnes det mer enn 140 enhjørninger - private selskaper til en verdi av over 1 milliard kroner dollar eller mer - i henhold til CB Insights, et venture kapital database.